Alikevel drister jeg meg til å legge ut noen bilder jeg har tatt i sommer også, med et hendig lite Nikon Coolpix. Jeg har altså hverken speilrefleks eller fancy linser, og noe veldig interesse for foto har jeg heller ikke. Imidlertid har jeg funnet ut at makrobilder er litt gøy, og dermed tenkte jeg at jeg skulle “skryte” litt her.

Du kan såklart trykke på bildene for å få en større versjon (via Flickr), og jeg tar gjerne imot konstrukiv kritikk og skamløst skryt!

Klegg

Jeg er ganske sikker på at dette er en klegg eller en forvokst flue. Den sto ganske stille på gelenderet, rimelig fotogen av seg.

Ukjent Blomst

Hva denne blomsten heter aner jeg ikke. Den vokste villt langs veien i Arendal.

Hvit Lilje?

Hva denne heter vet jeg heller ikke, lilje er det kanskje ikke? Uansett en fin tittel! Typisk potteplante, med fin bakgrunn.

Snegle

En snegle av den koselige typen, med sneglehus og det hele befant seg plutselig på trappa mens jeg satt i sola.

Gul Rose

Denne gule rosen er en del av blomsterhagen på Bjellandstrand Gård på Tromøya.

Moltekart

Et fint, rødt moltekart i Selbutraktene. De røde kartene gjør seg kanskje best på bilde, de orange, modne moltene er bedre å spise.

Myrull 1

På samme tur i Selbu gikk vi forbi endel myrer stappa med myrull, noe jeg måtte ta et par bilder av.

Myrull 2

Men hvilket som er best er jeg usikker på.

Selve turen gikk over seks dager, med fem overnattinger. Fire av nettene tilbragte vi under åpen himmel, og en under en gapahuk. Temperaturene var rundt 20 hele tiden, men de følgene de fikk for fisket. Det var uansett en kjempetur, og jeg fikk igjen åpnet øynene for hvor mye fin norsk natur vi har.

Den overordnede løypa her skissert på kartutsnittet under, og i det følgende beskrives hver dagsetappe i detalj, med kartutsnitt (alle kartutsnit hentet fra GodTur.no) og bilder. Vi glemte desverre kamera på turen, men hadde med mobilkamera.

Dag 1 – Krokåni til Nestevatnet

Distanse: 8,5 km

Dagen var for det meste preget av gange på grusvei, først fra hytta og ned til veien, så over Trollhovd og opp mot Grønsennknippa. Vi tok lunsj med utsikt mot Storlifjell og Grønsennvatnet, før vi knakk ned mot Grønsennvannet og gjennom skauen. Etter en nådeløs kamp mot småbjørk, solskinn, mygg og fluer nådde vi enden av Grønsennvatnet, men vi valgte å følge bekken noen meter ned til Nestevatnet og et sårt tiltrengt bad. Her fant vi en åpen plass hvor vi campa. Etter en middag med grillpølser og potetmos kvelda vi, uten å ha fått noe fisk.

Dag 2 – Over Storlifjell til Smådalen

Distanse: 11 km

Vi sto opp tidlig for å gjøre oss klar til kraftetappen, klokka ni hadde vi pakket sekkene og lånt utedassen til den nærliggende hytta. Etter å ha kjempet oss langs Nestevatnet fant vi stien langs Movatn. Her passerte vi en rekke setre som jeg ikke kan forstå hvorfor det ikke var folk på.

I 10-tida var vi fremme ved foten av Storlifjell, og brakk oss opp på stien langs Oksleåne. Det var varmt, tungt og slitsomt, men kaldt vann fra bekken hjalp på. Vi klarte likevel å rote oss bort fra stien, og med ett var vi oppe i steinørkenen:

Med tunge sekker var det en kunst å holde balansen, og vel oppe på kammen la vi fra oss sekkene for å ta en avstikker mot Gråskarvet, den høyeste toppen med sine 1731 meter over havet. Her vi vi ned i Smådalen og inn mot Hydalen, før vi returnerte til sekkene over snøflakene. En stegg ble også skremt opp. Nedover holdt vi oss langs Storliåne og Storligile ned mot Smådøla. Vi skremte opp noen sauer på veien ned, ellers ikke noe folk.

Når vi nådde Smådøla ble vi positivt overrasket av en bru, og etter å ha krysset elva fant vi fort en leirplass. Her slokna vi en time, før vi lagde mat. Meksikansk gryte med bacon. Visste ikke at posemat kunne være så digg! Før sola gikk ned tok vi en kopp kaffe og en tår whiskey. Livet kunne ikke ha blitt så mye bedre!

Dag 3 – Fra Smådalen og inn i Hydalen

Distanse: 4 km

Etter gårsdagens strabaser tok vi det ganske rolig. Vi tok sikte på å komme oss opp lia som utgjør forlengelsen av Ranastongeggi. Her måtte vi kjempe oss et par hundre høydemeter oppover i ankelhøy krattskog, men synet som møtte oss på toppen var verdt slitet:

Hydalen. Ifølge kartet skulle det gå en sti ned i Hydalen, denne fant vi i begynnelsen, men plutselig var den borte. Vi kava oss derfor ned lia på frihånd, langs et elveleie og i mye kratt. Idet vi kom oss ned til parkeringsplassen ved Hydalsvatnet og løste ut fiskekort begynte regneværet. Vi slo opp presenningen over informasjonstavla og spiste lunsj mens vi venta på at været skulle gi seg. Etter en time var det mulig å driste seg ut for å fiske, men etter to timer uten napp gikk vi over til sørsiden av vannet der vi slo opp en oppskriftsmessig gapahuk.

Denne gapahuken ble base kvelden ut, vi spiste stroganoffgryte med bogskinke, og brant bål for å skremme vekk myggen og tørke klær. Heller ikke kveldens fisketur gav resultater.

Dag 4 – Loffing i Hydalen

Broderen skulle virkelig få fisk, så vi lot gapahuken stå og jag tok meg en tur opp i sørlia i Hydalen. Her fikk jeg tatt jeg noen oversiktsbilder av dalen:

Da jeg kom meg ned igjen var broderen på plass igjen, uten fisk. Vi bestemte oss for å rive leir og fortsette ned til sør-østenden av Hydalsvannet. Her prøvde vi fiskelykken igjen:

Og siden været hadde bedret seg ble det åpen-himmel camp:

Kvelden ble brukt til å fiske, men siden det ikke ble mer enn en 5 cm småfisk ble det Real Turmat (Drytech) og en MRE (amerikansk feltrasjon). Ikke noen kjempemiddag, men godt med litt mat. En god tår kaffe og whiskey sammen med noen biter Valdreskurv ble også fortært.

Dag 5 – Hydalen til Øynaden

Distanse: 3 km

Planen var å bevege seg ut av Hydalen og inn igjen i Valdres. Distansen var ikke lang, så vi drøyde det til utpå dagen en et stykke. Vi krysset brua over Hydøla og fulgte denne. Her var det varmt, skrått og mye buskas. Store sekker med fiskestenger gjorde turen en smule ubehagelig. Etter en times tid forlot vi elvebredden, og kuttet inn i landet. Her fant vi til slutt en merka sti, men denne fordret vading over Smådøla. Først vadet vi til under knærne, men ved neste kryssning var elva striere og nådde oss til livet. Til alt hell fant vi et tre som hadde veltet over elva, og kom oss trygge (om ikke tørskodde) over. Vi labba barbeint over myrene til Øynannstølen, der vi tørket klær og spiste lunsj på setervollen, før vi labbet de 300 meterene ned til Øynadn, og møtet mellom Smådøla og Hydøla:

Planen var egentlig å campe inne i Øynaden, men etter at vi fant ut at det a) var et naturvernområde og b) var myrete og jævli, slo vi oss til rett på utsiden:

Her sløva vi i skyggen ganske lenge, spiste opp den siste Drytechen og Valdreskurven, mens vi så på utsikten:

Dag 6 – Øynaden til Bukone

Distanse: 6 km

Siste dag var en ren transportetappe. Først fant vi stien over til Grunke, før vi tok vegen ut mot Bukone:

Når vi nådde ut til Bukone hadde vi mobildekning og valgte å ringe opp transport. Etter en times tid kom en snill onkel kjørende og kjørte oss tilbake til hytta. Der fikk vi tatt oss en dusj og en pils, før vi tok Valdresekspressen tilbake til sivilsasjonen. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

View Larger Map

For mer informasjon (vurdering av puber, ølpriser mm) anbefaler jeg å ta en titt på oppsummeringsposten på Terra Incognita

Kofferten lå igjen på toget. Jeg gikk til billettluka til NSB, som ikke fikk kontakt med toget, men som kunne opplyse om at toget skulle returnere til Gardermoen 22.35, og at jeg kunne hente kofferten da. Fornøyd med det svaret gikk jeg for å snakke med Norwegian, som skulle fly meg til Trondheim 23.00. Svaret var da at jeg måtte sjekke inn seneste 22.30, dvs 5 min før jeg hadde mulighet til å finne kofferten. Flott! Jeg kunne ikke satse på at det var forsinkelser, og jeg kunne ikke sjekke inn meg selv nå, og eventuelt sjekke inn kofferten når jeg hentet den. Jeg kunne bytte til et fly som gikk 23.40, men da for en pris på 7-800 kr.

Så ringer telefonen, det er konduktøren som har funnet kofferten min. Etter å ta tenkt meg litt om ber jeg han bare ta den med til Hittegodskontoret i Oslo, og tar flyet uten kofferten, den inneholdt ikke så mye annet enn skitne klær uansett. Så får heller søsteren hente den der, og ta den med opp om en måneds tid.

Hva lærte jeg så av dette? Jo:

• Ikke legg koffert på hattehylla
• Navnelapp og telefonnummer på koffert har faktisk en funksjon
• NSB er behjelpelige og ålreite (de ringte meg opp) og var meget forståelsesfulle
• Norwegian finnes ikke smidige, og skal de løse noe koster det penger
• Det er behagelig å slippe å vente på bagasje på Værnes

Har du vært med på noe lignende? Fortell gjerne, er det andre flyselskaper som er mer smidige enn Norwegian, og hva gjør du for å unngå slike idiotiske ting?

INSERT_MAP

Turen nedover gikk natt til fredag 11. Nattoget til Oslo og så vidre med tog til storkvina, dvs 14 timer på tog. Jeg dro nedover sammen med Birgitte, og vel framme i Kvinesdal etter å la kost meg med bøker og radioversjonen av HHG2G på mp3-spilleren møtte vi Rasmus, Trond og Håvard med følge under partyteltet på en regnvåt festilvalcamp.

Jeg missa Hayseed Dixie, Dumdum Boys og Stage Dolls på torsdagen, men fredagen gav meg Le Tekrø (HØHØHØ, FAEN HELLER!!) og den store overraskelsen Volbeat, mens Lørdagen førte med seg en ulykke og dermed ingen Turboneger, men show ble det lell!

Bilder kommer på facebook så fort Birgitte får lagt dem ut, og du skal heller ikke se bort fra at noen av dem havner i en egen post her.

Så hva kan jeg si, festival er morro, og jeg tror ikke dette blir min siste festivalsommer!

Og for de uinvidde, det er da fra Drammensmarka (husker jo såklart ikke hva stedet heter nå, selv om jeg har blitt fortalt det en rekke ganger)

Jeg hadde ikke med kamera selv, men har satt sammen en “foto-historie” basert på bilder mange av de andre tok.

Ta en titt på http://www.atlefren.net/malaysia/ Kommentarer kan legges igjen her!

Takk til Ane, Dag, Håvard, Jonas, Jørn Atle, Kristoffer, Rasmus og Suleng for bilder!