Det første foredraget på ca 45 minutter hadde tittelen “Web 2.0 – Brukerinteraksjon”:

Dette er såklart basert på masteroppgaven “Map 2.0 – User Interaction in Web Mapping Sites”, denne finner du på dokumentsidene mine. Når det gjelder kildekoden utviklet her fikk jeg en forespørsel om denne. Den ligger tilgjengelig på kodesiden (som forøvrig snart skal oppdateres), under MIT-lisensen.

Det andre foredraget hadde tittelen “OpenSource GIS”, og er basert på prosjektoppgaven “Use of Free and Open Source GIS in Commercial Firms”, som også finnes på dokumentsidene mine. Jeg nevnte også for noen på kurset oversikten til Stefan Steiniger over FOSS Desktop GIS, denne finnes på http://www.spatialserver.net/osgis/

Jeg hadde desverre ikke mulighet til å ta opp lyd eller bilde, men jeg er selv fornøyd med presentasjonene. Det er første gang jeg snakker til over 50 personer, men jeg følte at alt gikk greit. Jeg gjorde også et forsøk på å følge endel av de tipsene om presentasjoner som deles av flinke folk på nett. Man må såklart finne sin egen stil, men det å få input er viktig. Jeg håper jeg får gjenta slikt som dette, for det var meget gøy og lærerikt.

Disse vil ha følgende titler:

• Web 2.0 – brukerinteraksjon
• Open Source GIS

Noe den observante leser vil kjenne igjen som temaene for master og prosjektoppgavene mine. Dette tror jeg blir spennende, og når også arbeidsgiver synes dette er noe det er positivt at jeg er med på blir det Stavangertur på meg.

Og skulle du være interessert i kartografi og slikt er det fortsatt mulig å melde seg på!

Tar også imot tips på foredragsteknikk, inspill på hva jeg burde ha med og ikke (kommer jo til å basere meg på de respektive oppgavene mine) og annet av interesse.

Oppgavens tittel er “Map 2.0 – User Interaction in Web Mapping Sites”, og jeg tror vi kan la abstractet tale for seg når det gjelder hva den handler om:

This thesis examines the intersection of Web 2.0 and Web Mapping sites, Map 2.0. The topic is examined by focusing on the aspect of user interaction and user generated content, a key web 2.0 principle. The specific topic of geotagged images, images with enclosed geographic location, is the main topic.

Web 2.0 is a term used to describe emerging trends in web sites, such as user generated content, social web sites, tagging and interfaces on multiple devices. Several web 2.0 companies, such as Google, has entered the field of Web GIS by launching web mapping sites. These are web sites that offers an interactive map and related information. The GIS specific aspects of these sites are divided in three tiers: spatial databases, map servers and map clients. Several open standards for all these tiers are defined, providing for a wide range of available components that can be used to set up a web mapping site.

The GIS community has in the later years shown an interest in user generated content, or volunteered geographic information. The best known example of this is geotagged images, but it is noted that most services utilizing these does not have a GIS connection. The process of geotagging images can be done either automatically, by using a camera with GPS capabilities, or manually, through a map interface. The quality and simplicity of such interfaces are important, but an examination revealed that there are room for improvements. In addition it is a challenge to utilize the information this added data provides.

In order to examine these a prototype solution for geotagging images and presenting them in the context of a trekking portal is made. The main idea is that the geotagged images should be used to enhance the experience of browsing available routes and cabins in the Norwegian wilderness. The concept of nearness is exploited to derive relationships between images and spatial objects, using the GIS principle of buffer analysis. Focus is on how these relationships are presented, using both maps and textual representations, and how these can be linked.

The prototype makes use of the PostGIS spatial database and the Google Maps API. The PHP programming language is used in combination with JavaScript to manage both server and client side processing. A goal of the prototype solution is to use the spatial database to carry out GIS operations. The quality of the final prototype is assessed, the findings calls for further investigation on the quality of map data, usability concerns and performance issues.

In general, the final prototype show how user submitted content can be relatively easy utilized in a specialized web mapping site. The findings show that it is feasible to implement such a solution for the use of geotagged images in a public web page, and as the current use of geotagged images is rather crude it is believed that a solution such as the one developed is a step in the right direction.

Foretrekker du norsk, og litt mindre tekniske detaljer ligger et “populærvitenskaplig sammendrag” på http://docs.atlefren.net/masteroppg/, dette havner vel på NTNU sine sider med tiden.

Er du fortsatt ikke skremt bort kan du laste ned hele oppgaven fra docs.atlefren.net, der en 178 siders pdf fil, lisensiert under CC BY-ND lisensen.

Og ja, hadde satt pris på om eksempelapplikasjonen, selv om den ligger fritt tilgjengelig på nett, ikke bombes med requests etc. Har lite lyst til at den skal gå ned i sommer, mens jeg driver med andre ting, slik at sensor ikke får testet den. En titt kan vel uansett ikke skade. Altså: bruk hue, ikke gjør noe dumt, det er jo snakk om en prototype!

Ellers tar jeg gjerne imot kommentarer og konstruktiv krititkk, her på mail eller via andre kanaler! Ha en god sommer folkens!

• Selve oppgaven skal leveres i to innbundne eksemplarer
• I tillegg skal instituttet ha ett eksemplar i løsblad for arkivet (for å lette scanning skal det være løsblad)
• I tillegg skal det leveres inn en CD med en PDF-versjon av oppgaven, i tillegg til “Word filer eller lignende”
• Så skal faggruppa ha abstract i en separat PDF, både på engelsk og norsk
• Så skal det lages en HTML-versjon, tilsvarende 1-2 trykte sider, som en populærvitenskaplig fremstilling
• I tillegg må det innhentes underskrifter fra gud og hvermannsen på NTNU om diverse
• På toppen av det hele skal jeg levere oppgaven den 15. som er en mandag. Instituttkontoret stenger 15.00 (sommertid…), og oppgaven kan hentes fra trykking fra 14.30 og utover…

Og jeg trodde det var stress å skrive en masteroppgave….?

Så, jeg er på internett, er det noe nytt? Nei, jeg er jo ganske godt representert rundt omkring, men det er mest på eget initiativ. Det jeg ville fremme nå var prosjektoppgaven min, som jeg presenterte her for noen uker siden, under en CC-lisens.

Denne har blitt plukket opp (dog etter litt skamløs selvpromotering) av et par aktører som har presentert den på sine sider. Den første var Friprogsenteret, som la den ut for en stund siden under sin Lær mer-seksjon. Du finner den her.

I tillegg tipset jeg en av utviklerene av OpenJUMP om artikkelen, han har selv skrevet en god artikkel om OpenSource Desktop GIS, som var til stor hjelp under arbeidet med oppgaven min. Han skrev i en epost til meg:

I read now your thesis (only chapter 9+10 is left). There a couple of tiny spelling errors – but nevertheless I really like the thesis and the evaluation method you developed. And it comes right in time since I plan to give a talk in April called “Free and Open Source Desktop GIS: ready for the desktop?” This talk will hopefully be in front of some business people – so there are a couple of interesting notes in your thesis that I may use for the talk.

Han har også lagt ut uppgaven min på det samme nettstedet der han opplyser om FOS Desktop GIS, spatialserver.org/osgis, hvor den kalles “an interesting thesis”.

Håpet er dermed at noen finner den og kan få nytte av den, det er jo mye bedre enn at den støver bort i bokhylla mi. En annen observasjon er det faktum at oppgaven har en lisens som tillater slik vidrepublisering uten eksplisitt tillatelse fra meg, har begge aktørene spurt meg om det er greit for meg at den legges ut. Det fører til at jeg har god oversikt over hva den brukes til, og jeg kan bedrive skamløs selvpromotering som dette. Det liker jeg

(For den som ikke er lei av meg, jeg var i VG her om dagen også;))

Dette spørsmålet har jeg stillt meg selv etter at jeg la ut prosjektoppgaven min og ble oppfordret til å gi den ut under en åpen lisens. Ingen krever at jeg må dette, men for meg var det et enkelt valg, både fordi oppgaven handler om fri programvare og fordi jeg ikke har noen intensjoner om å tjene noe på den.

Men det er et enkelttilfelle, og alle er ikke som meg. Noen vet ikke hva en åpen lisens (som Creative Commons) er, andre synes det virker skremmende, og andre har ikke tenkt tanken (som meg, før jeg ble oppfordret til det). Dermed tenker jeg som så at det burde være en slags automatikk i det. Alle studentarbeider av et visst omfag (dvs. ikke matteøvinger eller særoppgaver på VGS) burde automatisk bli pålagt en åpen lisens.

Men det er jo noen spørsmål og problemer som melder seg? Hvorfor er et spørsmål, hvordan er et annet. Jeg skal prøve å synse litt om hva jeg mener med dette, og håper andre kan gi meg noen innspill også.

Hvorfor?

Hvorfor skal en som student dele ut sitt eget verk gratis til offentligheten? Jeg som student har jo skapt arbeidet, ofte gjennom lange dager og kvelder med overdrevent kaffeforbruk og redusert sosialt liv. Burde jeg ikke ihvertfall selv få velge om jeg skal dele dette produktet fritt med andre. Jeg blir jo fratatt muligheten til å eventuelt tjene penger på det jeg har gjort?

Ja, det finnes innvendinger, men jeg tenker som følger: Samfunnet investerer rimelig mange kroner i å gi akkuratt meg en mastergrad, eller deg en bachelorgrad. Javisst, samfunnet tjener jo på det uansett, det er jo hevet over enhver tvil at utdannede innbyggere gagner et land (nei, jeg har ingen kilder på dette..). Er ikke dette nok?

Tja, det er her jeg er i tvil. Forskning og utdanning er to felt som er nært knyttet, og jeg vil tørre å påstå at mange studentoppgaver tilfører like mye kunnskap som “forskning” (hvordan nå enn man skal definere det). Det en student gjør gjøres ofte i læringsøyemed, det er veien til produktet og ikke selve produktet som er viktig (selv om det jo er produktet som ofte evalueres). Dermed ser jeg ingen problemer med å dele produktet med andre. Man studerer ikke for å lage arbeider man kan tjene på, man studerer for å lære å lage arbeider man kan tjene på.

I dag er det vanskelig å skaffe seg oversikt over hav studenter rundt om i landet har gjort, selv om det nok finnes registre over master/bacherloroppgaver blir dette litt som artikkeldatabaser fra fagtidsskrifter: de har en relativt begrenset tilgang, med mindre man går inn for det. Hadde alle slike oppgaver (også de litt mindre, som prosjekter) vært åpent tilgjengelig hadde man kunnet samle, bygge på og publisere disse på en slik måte at alle kunne ha dratt nytte av arbeidet som jo studenter gjør. Kvalitetskontroll er jo innebygget (til en viss grad) i karaktersetting.

Så hva er fordelene: Fri tilgang til kunnskap for alle, og ikke minst: eksponering av studenter. Man får en god måte å “skaffe seg et navn” på, ved å kunne vise til oppgaver. Ulempene? I de tilfeller der man samarbeider med bedrifter er det ikke alltid man ønsker å ha data liggende offentlig, men da må man kanskje heller se på koblingen bedrift-student, kanskje noen virkelig trenger å røske opp i denne?

Hvordan?

Dette er vel værre, det største problemet er vel å få et slikt forslag igjennom. Jeg hadde jo synes det hadde vært flott om NTNU (som skal være så fordømt fremragende på alt) hadde satt i gang et prøveprosjekt, men noe slikt kan jo alle utdanningsinstitusjoner gjøre. Sett opp en database og en nettside, gi klar beskjed til studenter at de kan velge å delta, bygg en kunnskapsbase og trekk noen konklusjoner. Se om det er politisk mulig å få gjort noe slikt obligatorisk på sikt, det er kanskje den største bøygen?

Dette ble jo egentlig mest synsing, men sånn blir det når man prøver å skrive ned de forvirra tanker en har. Et par konkrete spørsmål: Er dette noe du tror er hensiktsmessig? Er det gjennomførbart? Er det noen som allerede har tenkt tanken eller gjort noen forsøk?

For de som ikke orker å lese hele oppgaven (den er jo på noen sider), vil jeg anbefale å ihvertfall lese kapittel 2, der jeg beskriver hva GIS er for noe. Kapittel 3 er også spennende lesning, men de fleste av mine lesere kjenner vel til Fri Programvare i stor grad uansett..?

Hele oppgaven finner du her: fos_gis__af_sveen__web (pdf, 976 KB). Og karakteren? Absolutt brukbar

EDIT: Etter oppfordring fra Martin Bekkelund har jeg satt en fri lisens på oppgaven. Nærmere bestemt Creative Commons Attribution-NoDerivs 3.0 Unported (CC-BY-ND), dette står beskrevet i dokumentet. Den oppdaterte versjonen finner du på fos_gis__af_sveen__web_cc-by-nd (pdf, 980 KB)

For enkelhets skyld gjengir jeg også abstractet her, så kan dere vurdere om dere vil lese mer:

This study examines the use of FOS GIS in a commercial setting, and the objective is twofold; to provide a method for selecting a FOS GIS and to give an overview of the status of a subset of the available FOS GIS products, desktop GISes. The main GIS features are management, manipulation and analysis of spatial data. A desktop GIS differs from a Web/Internet GIS in the sense that it is installed on a PC, allowing more complex tasks to be carried out.

Free and Open Source Software (FOSS) is software released under a license ensuring the users the freedom to use, modify and redistribute the software. Access to the source code is a prerequisite for this. The later years have brough a shift from the ideological focus to commercial adoption. Companies are attracted to FOSS due to the high quality and low price. Selection of FOSS products are typically carried out without the use of any formal evaluation method.

The FOS GIS community is centered around the OSGeo foundation, which serves as a host for several projects. Both commercial companies and governmental institutions, as well as community initiatives, initiate and develop FOS GIS projects. The existing research on FOS GIS is rather limited and tends to focus on well known products such as GRASS. None of the reviewed articles on FOS GIS indicated that frameworks for selecting FOSS products where used, neither did any describe any such methods. The findings showed that FOS GIS products in general are considered mature enough to compete with the proprietary solutions.

The use of a formal method for assessing FOS GIS in a commercial setting ensures that a better choice will be made, as more candidates will be examined and the risk of evaluator prejudice is minimized. Three existing frameworks for evaluation of FOSS products are examined. The general method consists of four phases; an initial gathering of candidates, gathering of measurable data, definition of evaluation criteria and a final evaluation. The risk of using a framework that only uses scores and no human assessment is discussed, and the need for human judgment emphasized. A tailored method is constructed based on the findings from the frameworks and a study on FOSS adoption.

An example evaluation is carried out, using a real life case. The steps are covered in detail in order to serve as an example. Methods for gathering required information and deciding what criteria to use are discussed. The evaluation is concluded and the need for the utilization of test installations is emphasized. The propability that that more FOS GIS projects will emerge emphasizes the need for a method for selecting the right FOS GIS.

Motivasjon

Men, nok om det, masteroppgave. Jeg studerer altså IKT og Geomatikk på NTNU, og er nå igang med Masteroppgaven. Først av alt, den har tittelen:

Kart 2.0 – Brukerinnvolvering i online kartløsninger

Poenget er altså kart og 2.0. De fleste har vel fått med seg begrepet “web 2.0″, kort fortalt (og tro meg, det er ikke lett) er det snakk om en web hvor interaksjon, brukerbidrag og sosiale relasjoner er viktig. Tenk facebook, twitter, wikipedia, flickr etc. Da er du inne på noe (og kan overlate til meg å gi en bredere oversikt i oppgaven min).

Hva har så dette med kart å gjøre? Kart har jo vært veldig enveis. Man søker på en adresse og får vist et kartbilde. Greit, det fungerer, men kan kan ikke bidra særlig mye. Selvsagt er dette bare halve sannheten, nettsteder som OpenStreetMap er jo bygd rundt konseptet at brukerene skal generere kartet, altså en slags kartets Wikipedia. Men, som jeg har hevdet før er det tvilsomt at dette noen gang klarer å matche profesjonelle kart, mye på grunn av utstyret som brukes.

Jaha, da er det vel lite vits da? Nja, ikke nødvendigvis. I det siste har begrepet geotagging eller georeferering blitt mer eller mindre dagligtale i forbindelse med digitale bilder. Dingser og kameraer har innebygd GPS, og du kan få posisjonen der bildet er tatt lagret sammen med bildet, eller du kan bruke en ekstern dings og legge på stedsinformasjonen senere.

Dette konseptet brukes av tjenester som Flickr og Panaramio, der man viser bilder på et kart, slik at man kan navigere seg rundt i disse. Dette er det jeg tenker på, hvordan kan man gjøre dette, hvordan får man brukere til å bidra, og hvordan kan man nyttiggjøre seg den informasjonen som brukerene bidrar med?

Bilder og Geotagging

Hva skal jeg så fokusere på? Jo, planen er å bygge en prototype, der jeg kombinerer en kartklient (OpenLayers) med en romlig database (PostGIS) for å lagre disse geotaggede bildene. Når disse er lagret i en slik database kan man utføre spesielle søk av typen:

Finn alle bilder i nærheten av punkt x. Finn alle bilder langs stien fra a til b. Dette uten at man trenger å angi at “jeg tok dette bildet på den og den turen”, eller ved bruk av tagging i en eller annen form. Se på figuren under:

(bildet er bearbeidet fra Wikimedia Commons og er således tilgjengelig under CC BY-SA lisensen).

Hvilket av bildene gir deg mest informasjon? Det til venstre, vil de fleste si. Men dette fordrer at fotografen har lagt inn alle taggene. Det er ikke sikkert. Han kan ha lagt inn Korsvika, fordi han var der for å bade, og ikke tenkte på Ladestien. Norge har han sannsynligvis ikke tagget med.

Hva så med bildet til høyre? Et koordinatpar sier deg jo ingenting, gjør det? Etter å ha jobba litt med koordinater skjønner jeg at vi er i Trondheim (63.x,10.x sier meg det), men det hjelper ikke stort. Poenget er å bruke databasen til å finne den andre informasjonen, noe vi klarer greit, så lenge vi har angitt hvor “Ladestien” og “Korsvika” er. Ergo trenger brukeren kun å angi HVOR bildet er tatt, som et punkt i terrenget.

Dette er imidlertid ikke bare-bare, for som sagt er koordinater ikke noe folk flest har et forhold til. Dermed blir utfordringen å støtte brukeren i å legge INN riktige koordinater på bildet. Jeg sisserte et par muligheter over, men disse har sine ulemper:

Kamera med innebygd GPS er det få som har. Det er dyrt, og de fleste ser ikke poenget med dette. Jeg har snakket med noen fotografer som ser på dette som et unødvendig og fordyrende tilbehør.

Bruk av GPS-logger og timestamp på bilder for å generere koodinater for bildene (som NRKBeta og Martin har skrevet om) er noe jeg og andre nerder kan tenkes å bruke tid på, men det spørs om allmuen ser poenget med det første. I tillegg har man et problem med batterilevetid på en tur over flere dager. Dette løser seg nok med tiden, men vi vil jo gjerne bruke det nå.

En annen mulighet er å la brukerene angi posisjon i ettertid. Dette kan gjøres via et kart, slik at man plasserer ut bildene på et kart, slik som f.eks flickr har mulighet for i dag. Problemet er nøyaktighet, og at brukeren må huske hvor bildene er tatt. Derfor kan en kombinasjon av søk på stedsnavn (via f.eks. GeoNames) være en løsning.

Det beste hadde jo vært å kunne bruke alle disse mulighetene, ved å åpne for at brukere kan selv påføre koordinater på bildene kan man kanskje inspirere til bruk av mer avanserte metoder på sikt. Tanken er å se på hva som gjøres av andre aktører og lage en prototyp som støtter alle muligheter og se på svakheter og fordeler med alle. Personlig tror jeg at skillet går mellom nerdene og de andre, men at den andre løsningen kan bli krevende for store mengder bilder. En annen ting er jo at man ved gps får lokasjonen til kameraet, mens brukere sannsynligvis vil tagge lokasjonen til objektet. Dette må sees på.

Generalisering

Jeg har som sagt tenkt å ta for meg bilder, men denne tankegangen kan også generaliseres til andre typer geografisk informasjon, generelt POIer. Uansett så må man ha en metode for å:
a) gi et punkt koordinater
b) lagre punktene i en (romlig) database
c) kunne hente ut og vise relevante punkter basert på forskjellige parametere.

Og det er altså kort forklart hva jeg tenker å se på, med bilder som utgangspunkt. Jeg jobber altså med en del spennende ting:

• Web 2.0 teknologier
• Sosiale aspekter ved nettet (brukere, motivasjon etc)
• GIS-løsninger på nett (kartkilenter, databaser etc)

Og best av alt: dette er “i tiden”, det er noe som er på vei inn, jeg tror fullt og fast på at geografisk informasjon absolutt har sin plass på nettet, og det har vel mer eller mindre blitt bevist at det sosiale aspektet er meget viktig.

Jeg kommer (forhåpentligvis) til å oppdatere bloggen litt fremover med detaljer fra arbeidet, og kort tid etter 15. juni (innleveringsfristen) vil jeg legge ut oppgaven på egnet sted og gi beskjed på bloggen. Jeg er takknemmelig for alle tips, kommentarer og råd jeg kan få, jeg er ingen guru på Web 2.0-tematikk, selv om jeg føler jeg har en grei oversikt. Ei heller på kartsiden har jeg full oversikt, det er jo derfor jeg studerer (for å lære). Har du troa på dette, eller mener du det høres tullete ut? Har jeg noen grove feil her, så si fra slik at jeg ikke drar dem med vidre!

Avslutningsvis vil jeg sitere Douglas Adams, som for ti år siden sa følgende:

As soon as we start mapping physical location back into shared information space we will trigger yet another explosive growth in Internet applications.

Arbeidet vil omfatte følgende trinn:
- Litteraturstudier
- Problemanalyse
- Undersøkelse i felt, laboratorium og/eller ved beregninger/vurderinger
- Drøfting av resultater
- Formulering av konklusjoner
- Utarbeiding av rapport

Tydelig er det uansett at man skal utarbeide en skriftlig rapport som skal ligge til grunn for bedømmelsen. Denne skal omfatte både litteraturstudie, analyser, presentasjon av arbeid og en drøfting av resultater. I det hele tatt mye skriving. Men i løpet av 4,5 års sivilingeniørstudier har vi lært heller lite om det å skrive. I motsetning til de som studerer realfag, der leveres det 5-10 labrapporter i hvert fag, med mange tilbakemeldinger og pirk på småting.

Selv føler jeg at jeg behersker det å skrive i selv rimelig godt, jeg likte norsktimene på vgs og var spesielt glad i å skrive essayer og kåserier. Dette, kombinert med at jeg ofte har skrevet, både her i bloggen og andre steder medfører at jeg føler jeg har en viss forståelse av en skriveprosess (selv om mange er mye dyktigere enn meg). Det å skrive en akademisk tekst er dog noe litt annet, det stilles andre krav, man skal ikke være spissformulert og vittig, man skal derimot være saklig, vurderende og kritisk. Kildehenvisninger er et must, og illustrasjoner, formler og andre fremstillingsmåter er nesten essensielle. Dermed er det ikke bare det skrevne ord som utgjør en god rapport, men hele pakka.

Med dette som utgangspunkt vil jeg i denne bloggposten prøve å formulere noen av de tankene jeg har rundt det å skrive en god akademisk tekst, basert på den erfaringen jeg har gjort meg selv, det jeg har lest av tips og råd, og det jeg har lest av andre vitenskapelige artikler. Denne posten vil dermed være en rettledning for meg selv under arbeidet med masteroppgaven, samtidig som den kanskje kan være til hjelp for andre.

De som følger denne bloggen jevnlig har sikkert notert seg at jeg bruker LaTeX som verktøy når jeg skriver denne typen oppgaver, dermed vil jeg bruke dette som eksempel i det følgende. Det meste man får til i LaTeX får man nok til i OpenOffice eller Word også, uten at jeg er sikker. Jeg vil også kort beskrive hva LaTeX er og hvordan man bruker det fornuftig.

Grunntemaene i denne posten er:

• Bruk av skriveverktøy (LaTeX)
• Språk og skrivestil
• Referanser og kildehåndtering
• Figurer, tabeller og annet ikke tekstlig materiale
• Rutiner for backup og versjonskontroll
• Korrekturlesning og finpussing

Jeg er på langt nær noen autoritet på dette feltet, og er dermed åpen for kommentarer og forslag til endringer og forbedringer på alle temaer jeg tar opp. Kommentarfeltet er der av en grunn!

Bruk av skriveverktøy (LaTeX)

LaTeX er et markup-språk for tekstdokumenter, på samme måte som HTML. Dette i kontrast til WYSIYIG-pakker som MS-Word og OpenOffice, der det du skriver er det du ser. Med LaTeX bruker man kommandoer for å få til ting, og dokumentet kompileres for å lage en “ferdig” versjon. En nærmere beskrivelse av LaTeX og hvordan det skiller seg fra f.eks. word finnes på Wikibooks.

Jeg har publisert en mal for en prosjekt/masteroppgave, som danner basis for min skriveprosess. Kort fortalt er denne bygd opp slik at jeg har et masterdokument, og underdokumenter for hver seksjon/kapittel. Disse er organisert som beskrevet her. Dvs med kun main.tex i hovedmappa, og tex-filer i en undermappe “tex” og bilder i “img”. Dermed kan jeg referere til disse med ./tex/introduksjon eller ./img/figur.

For å skrive LaTeX bruker jeg KDE-programmet Kile. Dette støtter prinsippet med prosjekter, som har et masterdokument. Dermed kan man kompilere hele prosjektet uten å måtte stå i main fila. Denne funksjonaliteten finnes sikkert i de fleste andre LaTeX-editorer også, og er utrolig nyttig.

En annen ting man kan merke seg er \includeonly{}. For å spare tid kan man spesifikt be om at kun spesifiserte deler skal inkluderes, slik at kompileringen tar kortere tid. Ved å bruke includeonly slipper man å kommentere ut de enkelte \include{}-statements.

Mer spesifikk enn dette vil jeg ikke være når det gjelder LaTeX, men refererer heller til LaTeX på Wikibooks som har en grundig gjennomgang. I tillegg er malen jeg har publisert rimelig godt dokumentert. Imidlertid vil jeg ikke anbefale noen å la en stor, tellende oppgave være første gangen man prøver LaTeX, dette kan bli stressende.

Språk og skrivestil

En viktig vurdering er hvilket språk man skal skrive oppgaven sin på. I noen tilfeller er dette gitt, enten norsk eller engelsk, men i andre tilfeller kan man velge. Dette er på ingen måte et enkelt valg, og begge språk har sine fordeler og ulemper (for en som har norsk som førstespråk). For meg er argumentene for å skrive på norsk:

• Jeg behersker norsk godt
• Det er lett å lese for andre nordmenn (som skal vurdere)

Fordelene med å skrive på engelsk er:

• Man når ut til flere
• Man slipper å lage egne oversettelser av faguttrykk

Vurderingen må derfor gå på hvorvidt man føler seg i stand til å skrive et godt engelsk (det er bedre å skrive godt norsk som når ut til få, enn dårlig engelsk som flere ikke forstår) og hvor relevant det er å nå ut. Hvor internasjonalt fagfeltet du skriver innenfor er også noe man kan vurdere. Jeg valgte å skrive prosjektoppgaven min på engelsk, da jeg følte at jeg behersker engelsk godt og at det kunne være noe flere kunne ha interesse av å lese (selv om den ikke er tilgjengelig enda). I tillegg er IT-verdenen så full av engelske ord, uttrykk og fraser at jeg følte det var “like greit” å skrive på engelsk.

Når det gjelder skrivestil er dette viktig, uansett hvilket språk man skriver på. Et korrekt språk, dvs at man overholder grammatiske regler er viktig for å bli tatt på alvor, bruk av ordbøker er et godt supplement, men det å ha de viktigste språklige regler i fingerene hjelper på. Korrekturlesning beskrives i et eget avsnitt, men uansett er det smart å være fokusert på språket fra og med første ord som skrives for å ha et godt grunnlag.

Skrivestil er dog mer enn grammatikk, man kan si ting på mange måter som er grammatisk riktig, og synonymer finnes i store mengder. Alle har en egen skrivestil, men en akademisk oppgave er ikke stedet for å være kreativ. Velg et presist, nøkternt språk uten de store krumspringene. Instituttet mitt har publisert en rapportveiledning for masteroppgave (PDF) og i seksjonen “Tips om språk og stil” er følgende momenter nevnt:

• Unngå substantivsyken
• Skriv med høyretyngde
• Bruk aktive setningskonstruksjoner
• Bruk riktig tid

I tillegg er det viktig at man ikke skriver en “og alle var enige om at det hadde vært en fin tur”-oppgave. For å unngå dette er jeg konsekvent på å unngå å bruke “jeg” og “vi”, selv om mange vitenskaplige artikler bruker “vi”, selv om det kun er en forfatter. Dette er en smakssak, men jeg synes det ble lettere å holde et nøytralt språk ved å utelukke disse ordene totalt (med unntak av forordet). “Search and replace” er en fin funksjon her. Velger man å bruke “vi”, er det viktig å ikke skrive setninger som “vi synes at”, mens “vi fant at” er mer akseptert.

Referanser og kildehåndtering

Den største forskjellen mellom litteratur og akademiske tekster er bruken av referanser og kildehåndtering. Instituttet mitt sier følgende om saken:

Litteraturhenvisningene er en viktig del av dokumentasjonsmaterialet i rapporten, og
viser hva forfatteren har bygget på ut over generell viten og egne undersøkelser.

Min filosofi er at der jeg bruker en link på bloggen vil jeg bruke en referanse i en oppgave, selv om dette ikke er helt det samme. Poenget er å dokumentere.

Dette kan løses på forskjellige måter, men et sted må man starte. LaTeX har støtte for BibTeX som kan automatisere mye av prosessen med å lage referanselister, dette kan du lese mer om hos Wikibooks.

Det å søke opp, finne og holde rede på kilder er et stort område, men jeg har tidligere skrevet om et verktøy for å holde rede på kilder. Kombinert med søk i Google Scholar, som har støtte for BibTeX formatet (se under innstillinger) har man et kraftig verktøy.

Hvordan man fører referanser i teksten er opp til den enkelte, jeg foretrekker formen Etternavn (år) og (Etternavn, år). Dette løses i LaTeX med Natbib, som jeg har skrevet en egen post om.

Når det gjelder å peke til generelle nettadresser synes jeg i noen tilfeller en egen referanse blir overdrevent, for eksempel når jeg snakker om freshmeat.net. Da kan en fotnote være løsningen, dette bruker man \footnote{} i LaTeX til, gjerne kombinert med \url{}. En vurdering på hva som er en referanse og hva som er en fotnote må gjøres i hvert tilfelle.

Figurer, tabeller og annet ikke tekstlig materiale

I tillegg til referanser er figurer og tabeller og i noen tilfeller formler en ting som skiller en akademisk artikkel eller oppgave fra litteratur.

Generelt om alle slike objekter kan det sies at de skal nummereres og hanvises til en teksten. Klarer man ikke å vise til dem i teksten har de sannsynligvis ikke noe å gjøre i oppgaven i det hele tatt og kan fjernes. LaTeX behandler slike elementer som floats, slik at man slipper å tenke på plassering av disse selv. Man kan også enkelt referere til disse med \ref{}. Dette gjør at man kan befri seg litt fra tanken på at slike objekter må stå der og der i teksten, og heller stole på at en henvisning gjør nytten. Hvor mye tabeller og figurer som skal inkluderes i selve oppgaveteksten må vurderes, men en løsning er å putte ting som ikke er strengt nødvendig i et vedlegg.

Når det gjelder figurer er nok ikke Word-art å foretrekke, og låner man figurer fra andre må man huske på kildehenvisninger. Enkle, forståelige figurer uten for mye støy er smart, bilder må være relevante for å brukes. Jeg bruker selv paint-klonen Kolourpaint eller verktøy som Dia til å lage enkle illustrasjoner og figurer.

Tabeller brukes til å fremstille tabulare data, så som resultater og skjemaer. I noen tilfeller har jeg sett at man data skal presenteres enten som en tabell eller en graf, ikke begge. Dette er nok forskjellig fra fagfelt til fagfelt, men man må vurdere hvor mye data som er relevant for leseren. Vedlegg kan være en løsning også her.

Formler er en annen ting man kommer borti i en del fagfelt, jeg har brukt dette lite og mener derfor ikke så mye om den saken. LaTeX har uansett god støtte for formler, og henvisninger og nummerering er viktig også her.

Rutiner for backup og versjonskontroll

Når man arbeider på et prosjekt som utgjør 30 studiepoeng og x antall arbeidstimer er det å miste prosjektet på grunn av hardware-kræsj, tyveri eller andre uhell det verste som kan skje. Backup kan forhindre dette, og som hovedregel burde man lagre alt mist to steder. Jeg har beskrevet min automagiske løsning for å ta backup av en mappe, bruk gjerne denne eller andre løsninger.

I tillegg kan man benytte forskjellige systemer for versjonskontroll, for å kunne gå tilbake i historikken. Dette beskrives av wikibooks, men jeg har ingen erfaring med det selv. Det nærmeste jeg kommer er bruk av en wiki for noe av det samme formålet.

Korrekturlesning og finpussing

Som nevnt tidligere er det å ha et grammatisk riktig språk viktig for å bli tatt alvorlig (nå når jeg skriver om dette blir jeg vel rammet av Muphrys lov, men skitt au!). For å forhindre de værste trykkleifene er en slags spellcheck god å ha. Selv bruker jeg Ispell som er integrert med Kile. Det gir meg ingen røde streker, men jeg kan kjøre gjennom et dokument for å sjekke. Når jeg anser meg ferdig med en seksjon eller del kjører jeg vanligvis en slik spellcheck, før jeg kompilerer og printer ut dokumentet.

Deretter setter jeg meg ned å leser gjennom det jeg har skrevet med en rød penn og streker under alt jeg mener virker rart, feil eller mener er dårlig formulert. Jeg prøver også å skrive hva jeg mener jeg burde skrive istedenfor, slik at jeg slipper å gjøre dette når jeg skriver inn endringene senere. Et godt tips er å la teksten hvile litt fra den er ferdigskrevet til den korrekturleses.

Har man en tredjepart som har ord, tid og mulighet til å lese over det man har skrevet kan dette vært til god hjelp. Denne trenger ikke nødvendigvis være noen ekspert på fagfeltet, men kan bistå med å rette på språket mer enn det faglige.

Noen siste ord

Dette ble en meget lang post, og den kan sikkert både utvides og komprimeres. Jeg mener imidlertid at jeg har vært innom en del viktige aspekter med det å skrive en slik oppgave. For min egen del er det greit å skrive ned slikt for å bli oppmerksom på hva jeg egentlig tenker når jeg skriver som jeg gjør, og jeg håper jo at det kan være til hjelp for andre også.

Dette er kun mine personlige synspunkter, jeg vil anbefale alle å sjekke hvilke retningslinjer som gjelder der en oppgave skal leveres inn og om det finnes noen guider eller maler ment for deg. Jeg tar som sagt gjerne imot innvendinger og kommentarer i kommentarfeltet.

• 26106 ord
• 118 sider
• 56 referanser
• 7 figurer
• 9 vedlegg
• 30 tabeller
• 2045 LaTeX-kommandoer
• 1.1 MB tekst og bilder
• 338.60 kr i trykkeutgifter
• 4 måneders arbeid
• X liter kaffe
• 2 middager på Sams
• For mange dårlige SiT-middager
• X antall pepperkaker og klementiner

Jeg gleder meg til å skrive masteroppgave jeg!