Smart? Veeel. Poenget er at med bakgrunn i offentlighetsloven mener de at klasselister er offentlig informasjon. Dermed kunne de kreve at NTNU utleverte: “klasselister for dagens og gårsdagens elever ved NTNU – i første omgang innen bygg og anlegg”[UA].

NTNU reagerte på saken, men Kunnskapsdepartementet mente dette var offentlig informasjon, og selskapet kunne dermed kreve utlevering av kontaktinformasjon som studenter trodde de oppgav kun til NTNU. Og det har de fortsatt med på UiO og UiB [Aftenposten]. Jeg er sterkt uenig, og har bedt Rekruttering AS redgjøre for saken.

En interessant tvist er at denne praksisen “overstyrer” en annen praksis NTNU har, nemlig at de ikke kan opplyse om noen studerer eller har studert ved NTNU uten samtykke fra vedkommende. Jeg sendte en mail til Studentservice NTNU, der jeg ba om å få bekreftet at en tidligere klassekamerat av meg faktisk hadde en master fra NTNU. Svaret jeg fikk var:

Hei Atle

Vi kan dessverre ikke bekrefte denne typen informasjon uten samtykke
fra vedkommende det gjelder.

Vi trenger derfor at [navn på person] kontakter oss selv og gir oss
tillatelse til at du kan få innhentet denne informasjonen. Dette er
standard rutiner ved Studentservice.

Beste hilsen
Studentservice NTNU

Det ironiske her er at jeg, som Rekruttering AS, med backing fra Kunnskapsdepartementet, kan kreve å få utlevert alle klasselister fra Instituttet, og der finne studiekameraten min. Jeg skjønner at ikke Studentservice kan utlevere denne typen informasjon, så at Kunnskapsdepartementet her skaper et smutthull synes jeg er forunderlig. Enda et argument for å kutte denne praksisen med utlevering av lister!

Hei!

Viser til siste tids medieoppslag rundt deres innhenting av “klasselister” fra UiO, UiB og NTNU. Jeg gikk selv ut fra Institutt for Bygg, Anlegg og Transport ved NTNU i 2009, og regner med at dere har innhentet mitt navn og kontaktinfo da dere innhentet data fra NTNU. Jeg har tidligere ikke reagert, men den senere tids medieoppmerksomhet har fått meg til å reagere.

Først vil jeg arrestere dere på en ting: Daglig leder hos dere, Klynderud, uttaler til uniforum.no 6. januar[1] at: “Jeg har aldri hørt at studentene ved NTNU reagerte”. Dette er feil, jeg og flere medstudenter, har reagert på dette, men ikke fulgt opp saken. Et lite søk på nettet burde få frem negative reaksjoner, som at Studenttinget ved NTNU reagerte[2], og at ledelsen ved NTNU er ukomfortable med KDs pålegg[3].

Dernest: jeg synes det er ukomfortabelt at KD tillater og at Rekruttering AS gjennomfører en slik innsamling av kontaktinformasjon. Jeg ønsker dermed å få vite om, og i så fall, hvilken informasjon dere har hentet ut om meg (det skulle være ganske lett, det finnes bare en Atle Frenvik Sveen her i landet). Jeg ønsker også å få vite hva dere vil gjøre med denne informasjonen, hvor lenge dere tenker å lagre den, og hvordan dere ser på det å kontakte meg pr telefon, da jeg har reservert meg mot telefonsalg i Brønnøysundsregisteret. Denne forespørselen retter jeg på bakgrunn av Ove Skåra i Datatilsynet sine uttalelser til aftenposten.no 9. januar [4].

NB: Denne eposten sendes i kopi til Kunnskapsdepartementet og Datatilsynet, samt publiseres på min private nettside atlefren.net. Eventuelle svar vil også kunne bli publisert, da jeg anser dette å være av offentlig interesse. Hvis dere ikke ønsker publisering av svar: vennligst spesifiser dette.

Håper på snarlig svar fra dere!

Med vennlig hilsen:
Atle Frenvik Sveen

[1]: http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2012/01/uib-leverte-ut-4600-studenter.html
[2]: http://www.universitetsavisa.no/student/article9895.ece
[3]: http://www.universitetsavisa.no/student/article9878.ece
[4]: http://www.aftenposten.no/jobb/Bygger-opp-database-med-alle-landets-studenter-6737534.html

Jeg registrerer at en gammel sak har fått nytt vind i seilene. Jeg husker det var snakk om det da jeg studerte, men nå har man visst fått med seg mediene også. Vi snakker om datastudenter som vil få avlegge eksamen på pc.

Begrunnelsen: man skriver aldri kode på papir, og det er langt unna fremtidige arbeidssituasjoner. Jepp, det er det, men jeg støtter fremdeles ikke kravet. La meg få utdype hvorfor.

Nei, kode skrives ikke på papir, det skrives i en teksteditor, eller et IDE. Dog, ingen skriver egentlig noe som helst for hånd mer. Dermed mener jeg at datafag ikke står i en særstilling. For, slik jeg opplever arbeidslivet, er det ikke en pc som et det viktigste. Det er ressurssene jeg har tilgang til, det jeg har i hue.

Tenk deg følgende; dra ut nettpluggen i maskina di, fjern all eksempelkode og annen kode du har liggende. Er dette normal arbeidssituasjon? Så, fjern alle kollegene dine. Normalt? Plasser så pcen din i en gymsal, sammen med 400 andre du ikke kan snakke med. Begrens så tiden du har til rådighet til 5 timer, og nekt deg selv å reise deg for å strekke på beina, spise lunch eller hente kaffe. Normal arbeidssituasjon? Neppe.

Legg så til det faktum at oppgaven din ikke er å utvikle en løsning, men å implementere Quick Sort, vise hva en linka liste er eller lage et ER-diagram for en kundedatabase.

Ser du poenget mitt? Saken er at en 5-timers eksamen ikke kommer i nærheten av “normal arbeidssituasjon” uansett. Krev heller prosjektoppgaver, kundestyrte prosjekter og hjemmeeksamen, det er mye bedre å bruke penger på dette enn å lære opp ett lass eksamensvakter til å sjekke pcer.

Så er det jo slik at 5-timers eksamen vil bli brukt fortsatt. Og ja, jeg skal innrømme at det er noe drit, men om sensor kicker på et manglende semikolon eller en feilplassert bracket er det noe grunnleggende feil. Jeg skriver selv som ei kråke for hånd, men jeg tyr ofte til papir for å komme frem til løsninger.

Så, for å konkludere; pc på eksamen er feil fokus. Skal du ha “relevant arbeidssituasjon”, kjemp for flere innleveringsoppgaver og gruppearbeider, eller involver deg i et Open Source prosjekt. Dessverre tror jeg denne kampanjen kan medføre at man får pc på eksamen, med dertil hørende problemer, og det resultat at andre områder nedprioriteres.

Det første foredraget på ca 45 minutter hadde tittelen “Web 2.0 – Brukerinteraksjon”:

Dette er såklart basert på masteroppgaven “Map 2.0 – User Interaction in Web Mapping Sites”, denne finner du på dokumentsidene mine. Når det gjelder kildekoden utviklet her fikk jeg en forespørsel om denne. Den ligger tilgjengelig på kodesiden (som forøvrig snart skal oppdateres), under MIT-lisensen.

Det andre foredraget hadde tittelen “OpenSource GIS”, og er basert på prosjektoppgaven “Use of Free and Open Source GIS in Commercial Firms”, som også finnes på dokumentsidene mine. Jeg nevnte også for noen på kurset oversikten til Stefan Steiniger over FOSS Desktop GIS, denne finnes på http://www.spatialserver.net/osgis/

Jeg hadde desverre ikke mulighet til å ta opp lyd eller bilde, men jeg er selv fornøyd med presentasjonene. Det er første gang jeg snakker til over 50 personer, men jeg følte at alt gikk greit. Jeg gjorde også et forsøk på å følge endel av de tipsene om presentasjoner som deles av flinke folk på nett. Man må såklart finne sin egen stil, men det å få input er viktig. Jeg håper jeg får gjenta slikt som dette, for det var meget gøy og lærerikt.

Disse vil ha følgende titler:

• Web 2.0 – brukerinteraksjon
• Open Source GIS

Noe den observante leser vil kjenne igjen som temaene for master og prosjektoppgavene mine. Dette tror jeg blir spennende, og når også arbeidsgiver synes dette er noe det er positivt at jeg er med på blir det Stavangertur på meg.

Og skulle du være interessert i kartografi og slikt er det fortsatt mulig å melde seg på!

Tar også imot tips på foredragsteknikk, inspill på hva jeg burde ha med og ikke (kommer jo til å basere meg på de respektive oppgavene mine) og annet av interesse.

Oppgavens tittel er “Map 2.0 – User Interaction in Web Mapping Sites”, og jeg tror vi kan la abstractet tale for seg når det gjelder hva den handler om:

This thesis examines the intersection of Web 2.0 and Web Mapping sites, Map 2.0. The topic is examined by focusing on the aspect of user interaction and user generated content, a key web 2.0 principle. The specific topic of geotagged images, images with enclosed geographic location, is the main topic.

Web 2.0 is a term used to describe emerging trends in web sites, such as user generated content, social web sites, tagging and interfaces on multiple devices. Several web 2.0 companies, such as Google, has entered the field of Web GIS by launching web mapping sites. These are web sites that offers an interactive map and related information. The GIS specific aspects of these sites are divided in three tiers: spatial databases, map servers and map clients. Several open standards for all these tiers are defined, providing for a wide range of available components that can be used to set up a web mapping site.

The GIS community has in the later years shown an interest in user generated content, or volunteered geographic information. The best known example of this is geotagged images, but it is noted that most services utilizing these does not have a GIS connection. The process of geotagging images can be done either automatically, by using a camera with GPS capabilities, or manually, through a map interface. The quality and simplicity of such interfaces are important, but an examination revealed that there are room for improvements. In addition it is a challenge to utilize the information this added data provides.

In order to examine these a prototype solution for geotagging images and presenting them in the context of a trekking portal is made. The main idea is that the geotagged images should be used to enhance the experience of browsing available routes and cabins in the Norwegian wilderness. The concept of nearness is exploited to derive relationships between images and spatial objects, using the GIS principle of buffer analysis. Focus is on how these relationships are presented, using both maps and textual representations, and how these can be linked.

The prototype makes use of the PostGIS spatial database and the Google Maps API. The PHP programming language is used in combination with JavaScript to manage both server and client side processing. A goal of the prototype solution is to use the spatial database to carry out GIS operations. The quality of the final prototype is assessed, the findings calls for further investigation on the quality of map data, usability concerns and performance issues.

In general, the final prototype show how user submitted content can be relatively easy utilized in a specialized web mapping site. The findings show that it is feasible to implement such a solution for the use of geotagged images in a public web page, and as the current use of geotagged images is rather crude it is believed that a solution such as the one developed is a step in the right direction.

Foretrekker du norsk, og litt mindre tekniske detaljer ligger et “populærvitenskaplig sammendrag” på http://docs.atlefren.net/masteroppg/, dette havner vel på NTNU sine sider med tiden.

Er du fortsatt ikke skremt bort kan du laste ned hele oppgaven fra docs.atlefren.net, der en 178 siders pdf fil, lisensiert under CC BY-ND lisensen.

Og ja, hadde satt pris på om eksempelapplikasjonen, selv om den ligger fritt tilgjengelig på nett, ikke bombes med requests etc. Har lite lyst til at den skal gå ned i sommer, mens jeg driver med andre ting, slik at sensor ikke får testet den. En titt kan vel uansett ikke skade. Altså: bruk hue, ikke gjør noe dumt, det er jo snakk om en prototype!

Ellers tar jeg gjerne imot kommentarer og konstruktiv krititkk, her på mail eller via andre kanaler! Ha en god sommer folkens!

• Selve oppgaven skal leveres i to innbundne eksemplarer
• I tillegg skal instituttet ha ett eksemplar i løsblad for arkivet (for å lette scanning skal det være løsblad)
• I tillegg skal det leveres inn en CD med en PDF-versjon av oppgaven, i tillegg til “Word filer eller lignende”
• Så skal faggruppa ha abstract i en separat PDF, både på engelsk og norsk
• Så skal det lages en HTML-versjon, tilsvarende 1-2 trykte sider, som en populærvitenskaplig fremstilling
• I tillegg må det innhentes underskrifter fra gud og hvermannsen på NTNU om diverse
• På toppen av det hele skal jeg levere oppgaven den 15. som er en mandag. Instituttkontoret stenger 15.00 (sommertid…), og oppgaven kan hentes fra trykking fra 14.30 og utover…

Og jeg trodde det var stress å skrive en masteroppgave….?

Så, jeg er på internett, er det noe nytt? Nei, jeg er jo ganske godt representert rundt omkring, men det er mest på eget initiativ. Det jeg ville fremme nå var prosjektoppgaven min, som jeg presenterte her for noen uker siden, under en CC-lisens.

Denne har blitt plukket opp (dog etter litt skamløs selvpromotering) av et par aktører som har presentert den på sine sider. Den første var Friprogsenteret, som la den ut for en stund siden under sin Lær mer-seksjon. Du finner den her.

I tillegg tipset jeg en av utviklerene av OpenJUMP om artikkelen, han har selv skrevet en god artikkel om OpenSource Desktop GIS, som var til stor hjelp under arbeidet med oppgaven min. Han skrev i en epost til meg:

I read now your thesis (only chapter 9+10 is left). There a couple of tiny spelling errors – but nevertheless I really like the thesis and the evaluation method you developed. And it comes right in time since I plan to give a talk in April called “Free and Open Source Desktop GIS: ready for the desktop?” This talk will hopefully be in front of some business people – so there are a couple of interesting notes in your thesis that I may use for the talk.

Han har også lagt ut uppgaven min på det samme nettstedet der han opplyser om FOS Desktop GIS, spatialserver.org/osgis, hvor den kalles “an interesting thesis”.

Håpet er dermed at noen finner den og kan få nytte av den, det er jo mye bedre enn at den støver bort i bokhylla mi. En annen observasjon er det faktum at oppgaven har en lisens som tillater slik vidrepublisering uten eksplisitt tillatelse fra meg, har begge aktørene spurt meg om det er greit for meg at den legges ut. Det fører til at jeg har god oversikt over hva den brukes til, og jeg kan bedrive skamløs selvpromotering som dette. Det liker jeg

(For den som ikke er lei av meg, jeg var i VG her om dagen også;))

Dette spørsmålet har jeg stillt meg selv etter at jeg la ut prosjektoppgaven min og ble oppfordret til å gi den ut under en åpen lisens. Ingen krever at jeg må dette, men for meg var det et enkelt valg, både fordi oppgaven handler om fri programvare og fordi jeg ikke har noen intensjoner om å tjene noe på den.

Men det er et enkelttilfelle, og alle er ikke som meg. Noen vet ikke hva en åpen lisens (som Creative Commons) er, andre synes det virker skremmende, og andre har ikke tenkt tanken (som meg, før jeg ble oppfordret til det). Dermed tenker jeg som så at det burde være en slags automatikk i det. Alle studentarbeider av et visst omfag (dvs. ikke matteøvinger eller særoppgaver på VGS) burde automatisk bli pålagt en åpen lisens.

Men det er jo noen spørsmål og problemer som melder seg? Hvorfor er et spørsmål, hvordan er et annet. Jeg skal prøve å synse litt om hva jeg mener med dette, og håper andre kan gi meg noen innspill også.

Hvorfor?

Hvorfor skal en som student dele ut sitt eget verk gratis til offentligheten? Jeg som student har jo skapt arbeidet, ofte gjennom lange dager og kvelder med overdrevent kaffeforbruk og redusert sosialt liv. Burde jeg ikke ihvertfall selv få velge om jeg skal dele dette produktet fritt med andre. Jeg blir jo fratatt muligheten til å eventuelt tjene penger på det jeg har gjort?

Ja, det finnes innvendinger, men jeg tenker som følger: Samfunnet investerer rimelig mange kroner i å gi akkuratt meg en mastergrad, eller deg en bachelorgrad. Javisst, samfunnet tjener jo på det uansett, det er jo hevet over enhver tvil at utdannede innbyggere gagner et land (nei, jeg har ingen kilder på dette..). Er ikke dette nok?

Tja, det er her jeg er i tvil. Forskning og utdanning er to felt som er nært knyttet, og jeg vil tørre å påstå at mange studentoppgaver tilfører like mye kunnskap som “forskning” (hvordan nå enn man skal definere det). Det en student gjør gjøres ofte i læringsøyemed, det er veien til produktet og ikke selve produktet som er viktig (selv om det jo er produktet som ofte evalueres). Dermed ser jeg ingen problemer med å dele produktet med andre. Man studerer ikke for å lage arbeider man kan tjene på, man studerer for å lære å lage arbeider man kan tjene på.

I dag er det vanskelig å skaffe seg oversikt over hav studenter rundt om i landet har gjort, selv om det nok finnes registre over master/bacherloroppgaver blir dette litt som artikkeldatabaser fra fagtidsskrifter: de har en relativt begrenset tilgang, med mindre man går inn for det. Hadde alle slike oppgaver (også de litt mindre, som prosjekter) vært åpent tilgjengelig hadde man kunnet samle, bygge på og publisere disse på en slik måte at alle kunne ha dratt nytte av arbeidet som jo studenter gjør. Kvalitetskontroll er jo innebygget (til en viss grad) i karaktersetting.

Så hva er fordelene: Fri tilgang til kunnskap for alle, og ikke minst: eksponering av studenter. Man får en god måte å “skaffe seg et navn” på, ved å kunne vise til oppgaver. Ulempene? I de tilfeller der man samarbeider med bedrifter er det ikke alltid man ønsker å ha data liggende offentlig, men da må man kanskje heller se på koblingen bedrift-student, kanskje noen virkelig trenger å røske opp i denne?

Hvordan?

Dette er vel værre, det største problemet er vel å få et slikt forslag igjennom. Jeg hadde jo synes det hadde vært flott om NTNU (som skal være så fordømt fremragende på alt) hadde satt i gang et prøveprosjekt, men noe slikt kan jo alle utdanningsinstitusjoner gjøre. Sett opp en database og en nettside, gi klar beskjed til studenter at de kan velge å delta, bygg en kunnskapsbase og trekk noen konklusjoner. Se om det er politisk mulig å få gjort noe slikt obligatorisk på sikt, det er kanskje den største bøygen?

Dette ble jo egentlig mest synsing, men sånn blir det når man prøver å skrive ned de forvirra tanker en har. Et par konkrete spørsmål: Er dette noe du tror er hensiktsmessig? Er det gjennomførbart? Er det noen som allerede har tenkt tanken eller gjort noen forsøk?

For de som ikke orker å lese hele oppgaven (den er jo på noen sider), vil jeg anbefale å ihvertfall lese kapittel 2, der jeg beskriver hva GIS er for noe. Kapittel 3 er også spennende lesning, men de fleste av mine lesere kjenner vel til Fri Programvare i stor grad uansett..?

Hele oppgaven finner du her: fos_gis__af_sveen__web (pdf, 976 KB). Og karakteren? Absolutt brukbar

EDIT: Etter oppfordring fra Martin Bekkelund har jeg satt en fri lisens på oppgaven. Nærmere bestemt Creative Commons Attribution-NoDerivs 3.0 Unported (CC-BY-ND), dette står beskrevet i dokumentet. Den oppdaterte versjonen finner du på fos_gis__af_sveen__web_cc-by-nd (pdf, 980 KB)

For enkelhets skyld gjengir jeg også abstractet her, så kan dere vurdere om dere vil lese mer:

This study examines the use of FOS GIS in a commercial setting, and the objective is twofold; to provide a method for selecting a FOS GIS and to give an overview of the status of a subset of the available FOS GIS products, desktop GISes. The main GIS features are management, manipulation and analysis of spatial data. A desktop GIS differs from a Web/Internet GIS in the sense that it is installed on a PC, allowing more complex tasks to be carried out.

Free and Open Source Software (FOSS) is software released under a license ensuring the users the freedom to use, modify and redistribute the software. Access to the source code is a prerequisite for this. The later years have brough a shift from the ideological focus to commercial adoption. Companies are attracted to FOSS due to the high quality and low price. Selection of FOSS products are typically carried out without the use of any formal evaluation method.

The FOS GIS community is centered around the OSGeo foundation, which serves as a host for several projects. Both commercial companies and governmental institutions, as well as community initiatives, initiate and develop FOS GIS projects. The existing research on FOS GIS is rather limited and tends to focus on well known products such as GRASS. None of the reviewed articles on FOS GIS indicated that frameworks for selecting FOSS products where used, neither did any describe any such methods. The findings showed that FOS GIS products in general are considered mature enough to compete with the proprietary solutions.

The use of a formal method for assessing FOS GIS in a commercial setting ensures that a better choice will be made, as more candidates will be examined and the risk of evaluator prejudice is minimized. Three existing frameworks for evaluation of FOSS products are examined. The general method consists of four phases; an initial gathering of candidates, gathering of measurable data, definition of evaluation criteria and a final evaluation. The risk of using a framework that only uses scores and no human assessment is discussed, and the need for human judgment emphasized. A tailored method is constructed based on the findings from the frameworks and a study on FOSS adoption.

An example evaluation is carried out, using a real life case. The steps are covered in detail in order to serve as an example. Methods for gathering required information and deciding what criteria to use are discussed. The evaluation is concluded and the need for the utilization of test installations is emphasized. The propability that that more FOS GIS projects will emerge emphasizes the need for a method for selecting the right FOS GIS.