Lovendring – forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har tillatelse i Norge

Kjære kunde

Det vil fra den 1. juni 2010, ikke være mulig å benytte betalingskort utstedt i Norge (Bankkort/Ungdomskort) til kjøp av pengespill i utlandet.

Årsaken til forbudet er at Stortinget den 4. desember 2008, vedtok lov om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen. Formålet med forskriften er å sikre et regulert og kontrollert tilbud av pengespill gjennom å begrense tilgangen til pengespill som ikke har norsk tillatelse.

Forbudet gjelder både spill på internett og fysisk bruk av kortet til spill i betalingsterminal i utlandet. Hvis du har spørsmål om eventuelle alternative betalingsmåter for pengespill i utlandet, må du ta kontakt med det aktuelle brukersted.

Hvis du ønsker å delta i pengespill i utlandet (f. eks. besøke et kasino) vil du enten måtte ha med deg kontanter eller ha et bankkort som er utstedt utenfor Norge.

Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, vil ikke bli påvirket av forbudet.

Link til forskriften finner du her.

Vennlig hilsen
Skandiabanken

Paypal anyone?

Skal vi ikke med en gang sperre for betalingsterminaler i Red Light DIstrict også da? Eller betalingsterminaler på steder som selger sprit sterkere enn 80%? Eller hva med kinaputter i Sverige? *facepalm*

De begynnte så et løp for å få meg til å teste et Aftenposten-abonement. Jeg var en vanskelig kunde, argumenterte med at:

1. Jeg finner det jeg trenger på nett. Dette ble kontret med at “det er bare en brøkdel av det som står i papiravisa som finnes på nett.
2. Jeg har ikke tid til å lese avisa om morgenen. Dette ble kontret med “se dette som en gylden mulighet til å få en rutine på frokostspising”.
3. Det blir så mye papiravfall. Dette ble kontret med “hvis du tar dette tilbudet, som gjelder torsdag-søndag, blir det ikke mye”.

Gode argumenter de aller fleste, selv om jeg er skeptisk til nr. 1. Åkke som, de hadde jobbet i 10 minutter med å overtale meg, var hyggelige og flinke. Prisen var også lave 150 kr for torsdag til søndag i en måned. Så jeg tenkte: “hvorfor ikke?”.

Jeg vokste opp i et hjem hvor Aftenposten (sammen med Drammens Tidende) kom på døra hver morgen, og tar meg ofte i å lese i den (Aftenposten, Drammens Tidende leser jeg mest som en kuriositet) når jeg er hjemme. Jeg leser også Aftenposten på nett, og liker den godt. Derfor tenkte jeg at det sikkert kan være fornutfig å teste dette.

Nå har en måned gått, og jeg har valgt å ikke fortsette abonementet. Hvorfor det? Av følgende grunner:

1. Avisbudet. Han har unnlatt å levere meg avisa flere ganger, og da spesielt i helgene når jeg faktisk har hatt tid til å lese den.
2. Mengden papir. Face it. Papiraviser er mye reklame, mye sport (som jeg gir katta i), mye boligannonser fra Osloområdet (som ikke interesserer meg), og mange nyheter jeg ikke bryr meg om.
3. Meg selv. Jeg har ikke tid/tar meg ikke tid om morgenen til å lese avisa. Da blir det unødvendig med ei svær lefse liggende.
4. Papirmengden. Jeg avskyr papiravfall, og selv om det ikke alltid er jeg som hiver det synes jeg det blir unødvendig mye med en papiravis.
5. Jeg kan ikke se at jeg har blitt så mye mer nyhetsorientert etter å ha fått tilgang på papiravisa. Det jeg leser på ap.no, db.no og ikke minst via alle interessante lenker jeg får via twitter (som, i og med at jeg følger personer med mer eller mindre sammenfallende interesser som meg, gjør at jeg leser mye sært, men fra mitt ståsted, relevant, informasjon). Dette kan ikke sies om Aftenposten. Greit nok, det er en avis som ligger nærmere mitt syn på verden enn VG, men den er fortsatt ikke rettet mot meg.
6. Den totale manglen på lenker, kommentarfelt og interaktivitet.

Men, har det vært noe bra da? Jepp, det har det:
1. A-magasinet har imponert meg. Spennende blad/magasin, med gode reportasjer. Men, dette er noe man kan lese i helga, ikke for å starte dagen med.
2. Kultur-delen, og da spesielt kronikker og meninger. Jeg synes Aftenposten er gode her, med mange gode innlegg, selv om jeg selv vet av erfaring at “vanlige folk” skjelden slipper til.
3. Det kan være befriende å slippe ut fra sin egen “redigerte nyhetsboble” av og til. Ref de filtrerte Twitter-linkene jeg nevnte over, samt det faktum at man slipper å aktivt klikke seg inn på en sak, man kan bare la blikket vandre, lese litt for å finne ut om det er interessant, for så å gå vidre om det ikke fenger.

Så, hva sitter jeg igjen med: En følelse av at hverken papiravisa eller nettutgaven av en avis er det helt store. Imidlertid ser jeg ikke noen grunn til å bruke penger og arbeid (i form av avfallshåndtering) på et produkt jeg ikke er 100% fornøyd med, når jeg kan få et annet produkt (som jeg heller ikke er 100% fornøyd med) til prisen av ingenting.

Hva mener jeg så avisene burde gjøre?
1. Gi meg en betalingsløsnig. Stripp den for reklame (jeg betaler gjerne!)
2. Gjør den digital, det gjør ting enklere.
3. La meg lese den både på pcen min og på telefonen min, da kan jeg lese når jeg har tid (i sofaen, på bussen, på dass..)
4. La meg skreddersy den (f.ex. filtrere ut alle fotballsaker, samt sære nyheter fra indre Oslo).
5. Bygg ut kronikk/debatt-siden. Prøv å tappe inn på menigmanns stemme, finn ut hva som rører seg i blogg-verdenen.
6. Ikke vær redd for konkurrentene. Har en amerikansk nettavis en god sak så tips meg om den, jeg leser den uansett via andre kilder om jeg finner den, det går ikke nødvendigvis på bekostning av dere.
7. Punkt 6 gjelder også blogger. Link til kvalitesblogginnlegg, disse finnes det mange av.
8. Funger mer som en sentral for nyheter, både egne og andre sine.
9. På kort sikt hadde det jo vært en ide å følge opp buden sine (og evt abonementer) på om papirblekka faktisk leveres riktig.
10. Og ja, ikke fokuser på iPad som den eneste redningen. Det skjer ikke. Folk er forskjellige, og ikke alle kommer til å kjøpe en. Web er et godt medium på mange måter, bruk det!

jeg liker netthandler med faktura, da slipper jeg å klikke meg gjennom betalingshelvette når jeg kjøper (men får bankhelvette senere)..

Dette ble trigget av følgende hendelse: Jeg kom til å tenke på at det er mamut-salg på gang, og at nettbutikkene også har dette. Da tenkte jeg at jeg burde se om de hadde noe spennende. Capris.no hadde forsåvidt bare en bok på “salg” som var interessant, men jeg endte opp med å kjøpe ytterligere tre bøker (som alle var billigere enn Mamut-tilbudet, engelsk pocket FTW, men nok om det).

Jeg har mange ganger tidligere handlet på Capris, og dermed har jeg en profil der. I det siste har de også begynnt med faktura, slik at man kan betale når man får pakken (forsåvidt ikke noe nytt). Dette gjorde at jeg kunne gjennomføre handelen min med et minimum av klikk, henting av kort, tastetrykk og eksterne sider. Vanligvis er prosessen for å betale med Via på nett følgende:

1. Finn kort
2. Skriv navn, kode og utløpsår/måned
3. Snu kort, skriv CRC (eller hva det nå heter)
4. “neste”
5. Skriv passord fra nettbank på Verified by Visa
6. Tilbake til nettbutikkens side, godkjenn

Dette er ørtogbørti skritt for mye, og nok til å drepe kjøpelysten til mange. I en fysisk butikk er stegene enklere:

1. Finn kort
2. Sett inn/dra kort
3. Tast kode + ok

Mye enklere. Dette er mitt største argument mot netthandel. Det er så mange klikk og inntastinger at man blir gal!

Men, ja, som jeg også skriver: jeg får bankhelvette senere, det består av følgende:

1. Skriv fødselsnummer + passord
2. Finn kodekort
3. Skrap og skriv kode (ja, jeg har skandiabanken)
4. Finn regningsbetaling
5. Let fram faktura
6. Skriv dato, beløp, mottaker, kontonummer og KID
7. Hvis du ikke har deaktivert skiten: finn frem kodekort på nytt
8. Bekreft

Dermed blir spørsmålet? Når kan jeg få e-faktura fra netthandelen min?

Hei!

Sender denne mailen i kopi til daglig leder i Byavisa, da jeg ønsker en
reaksjon på saken.

Jeg har for lenge siden reservert meg mot Byavisa, all den tid jeg synes
det er en dårlig unnskydning for å levere en bunke reklame i postkassa/på
døra mi.

I dag fant jeg, på tross at jeg har bestillt og festet “Byavisa – nei
takk!” klistremerker på både postkassa og døra mi, en bunke med reklame,
reklame og byavisa liggende på dørmatta. I denne bunken teller jeg 5-6
reklameinstikk pluss en “byavis” på 36 sider, hvorav 15 sider er helsides
reklamer, pluss 3-5 sider til med reklame spredd rundt omkring.

Dette er en reklameprosent på nærmere 50, hvordan dette kan forsvares som
“journalistikk” er for meg uforståelig. Jeg skal dog ikke grave mer i
dette, men oppfordre dere til å ta en runde med budene deres. Jeg vet de
får en kortere rute av å levere “over alt”, men man burde forvente at de
klarer å titte opp på døra mi og se klistremerket der det står “Nei
takk!”.

Hvis dette ikke bedrer seg ber jeg om at dere snarest sender meg en ny
dørmatte med teksten “Byavisa Nei Takk!” i 40 cm høye bokstaver printet
på, så kanskje budene deres klarer å skjønne tegninga?

På forhånd takk for hjelpen og oppmerksomheten!

Med vennlig hilsen
Atle Frenvik Sveen

Men, det som har endret seg, og som er temaet for denne bloggposten er det faktum at den Bunnpris-butikken som er nærbutikken min i dag ikke har post-i-butikk funksjon. Jeg er nemelig så uheldig å ha et postkontor som “mitt” postkontor. Det betyr at alle pakker og brev med hentelapp må hentes der.

Det burde jo være en god ting. Et godt, gammeldags postkontor med skikkelige postmenn (og -damer), som faktisk vet hva de driver med. Da burde jo ting gå smertefritt. Joda, forsåvidt gjør det jo det. MEN, og her er det store MEN: De er jo aldri åpne. Bunnprisen med post-i-butikk som var mitt forrige postkontor hadde åpent til ti-elleve på kvelden. Posten; den stenger fem-seks. Håpløst! De kan ha så godt personale de bare vil, er det stengt når jeg har mulighet til å hente pakka mi fungerer det dårlig. Ei heller trenger jeg skikkelige postmenn, enhver klarer å finne en pakke til meg. Derfor skulle jeg ønske jeg kunne hatt en post i butikk som postkontor igjen, der kunne jeg til og med spørre om en pose!

Dog: noen smutthull finnes: Komplett.no lar meg velge hvor jeg vil hente pakkene mine, og capris.no bruker ikke posten i det hele tatt, men et selskap som heter “MyPack”, som tydeligvis er det svenske postverket. Med dem kan jeg hente ut pakkene mine på nærmeste ICA Maxi eller en annen butikk.

Noen av frontfigurene for denne aksjonen stillte opp i RedaksjonEN på NRK på onsdag. Blant “skeptikerene” var Ingunn Røiseland, som argumenterte (på en håpløs måte) mot vaksinen. Det NRK desverre ikke gjorde var å konfrontere henne med et avisinnlegg hun skrev i Telemarksavisa for noen uker siden (du finner det på http://i34.tinypic.com/2m6lncw.jpg).

Her er det ikke bare maning til forsiktighet, det er faktisk hele konspirasjons-nioa-pakka samla i ett. Hør bare her:

Vi vet at CIA har utviklet en RFID-chip som kan implanteres under huden, eller en nanochip som kan distribueres gjennom, ja – vaksiner. I tillegg til å inneholde et GPS-system som gjør at myndighetene alltid vil vite hvor du er, inneholder også en slik chip muligheten for tankemanipulasjon.

Finn en feil. Finn ti. Slutt å le, og se for deg at det finnes folk som faktisk går rundt å tror på dette SPRØYTET! Jeg kan ikke skjønne annet enn at dama må være sprøere enn et knekkebrød og mindre teknisk bevandret enn en steinaldermann. Hun har, så vidt jeg kan skjønne, økonomiske motiv som visse andre.

Og hvis det faktisk er noen der ute som TROR en slik chip finnes skal du få en rekke argumenter fra meg (jeg kan faktisk et og annet om GPS).

1. En GPS-mottaker (jeg regner med at det er det hun mener) er kun en mottaker. Den kan ikke rapportere til noen hvor den befinner seg, med mindre den også har en radio eller andre former for kommunikasjon. Man kan ikke sende data tilbake til GPS-satelittene.
2. En GPS-mottaker er på INGEN måte liten nok til å få plass i en imaginær nanochip som kan injiseres sammen med en vaksine.
3. Alle som eier en telefon med GPS vet at den sluker batteri. Det sier seg selv at man dermed må ha en strømkilde i denne famøse nanochippen.
4. GPS-mpttakere fungerer ikke innendørs. Vi mennesker er mye innendørs. Ergo er det ikke så jævli effektivt å overvåke oss med GPS (om nå vi ser bort fra punkt 1-3).
5. Med en gang du begynner å blande inn CIA og NWO taper du diskusjonen.

Sånn, der fikk jeg det ut. Jeg klarer ikke å fatte at folk kan tro på dette. Helt utrolig… Men så er jo folk religiøse også…

For å avslutte siterer jeg Martin Ystenes:

Hvordan er det mulig for potensielt oppegående mennesker å tro på slikt sprøyt?

(ps: jeg tror svaret er lett: De er slett ikke oppegående!)

I tillegg har stillingstittelen min blitt noe diskutert, og jeg tror den nå blir endret til “GIS Utvikler”. Det synes jeg selv reflekterer hva jeg driver med på en god måte, samtidig som det er passe obskurt. Det synes kanskje du også, og dermed tenkte jeg å oppsummere kort: I en utviklingsavdeling som jobber med geografiske data er det mye GIS-relaterte temaer som skal håndteres, og endel av dem krever rimelig god innsikt i både GIS-biten og systemutviklingsbiten. Det jeg driver med er mye oppsett av databaser, konverteringer, scripting av rutiner, styling av kartdata og slike ting. I tillegg er vi inne i en periode hvor vi satser på Fri Programvare, så mye av arbeidet mitt går på å teste ut slike løsninger for kart på nett.

Her er såklart ytelse et kjernespørsmål, Google Maps er blitt et referansepunkt for kart på nett, går det ikke like raskt som Google Maps dropper fol det, sånn er realiteten, og det er bare å prøve å matche dem. Et annet spørsmål er utseende på kartene, dvs kartografien. Denne må også være både brukervennlig og “pen”, her er det mye å jobbe med. Et tredje spørsmål er jo dataformater, import og konvertering. Her kan man gjøre mye vha åpen kildekode, og med litt scripting kan mye kjedelig rutinearbeid automatiseres. Dette liker vi!

Altså: Jeg mangler ikke ting å drive med, det er stadig ting som skal gjøres, folk som forventer resultater og ting jeg skal få gjort i går. Alt i alt ikke så veldig forskjellig fra studiesituasjonen altså, bare at jeg produserer mer resultater og mindre tekst.

Når det gjelder arbedsmiljøet er jeg storfornøyd. Åpent kontorlandskap med mange geekete utviklere betyr at man skjelden kjeder seg, og man har alltid noen å mase på om man står fast. Ei heller så forskjellig fra lesesalen på Lerkendalsbygget egentlig. Den største forskjellen er vel at jeg tar med meg jobben hjem i mye mindre grad enn med studiene. På den annen side er nok dagene lengre, selv om fleksitid ikke er å forakte.

Alt i alt har den første måneden i arbeidslivet vært glimerende, den har gått fort, og jeg håper den neste går like bra. Jeg trives på jobb, og jeg trives med å være i arbeid! Så får jeg bare beklage at bloggeaktiviteten har gått noe ned, det skyldes at jeg har mye å gjøre på mange kanter, noe som nok blir temaet i neste bloggpost.

Men vi skal ikke glemme de hederlige untakene, Quack! fremstår for meg som en mye mer profesjonell og ordentlig fadderuke med innhold. Det kan man ikke si om NTNU-studentene. Disse klarer ikke å kontrollere sitt eget alkoholinntak. Mamsen og papsen fra Oslo Vest betaler vel gildet, så da er det er samme faen om man får en grad eller ei, man er jo født med sølvskje oppi rævva uansett. Dette har ført til en ukultur av dimensjoner; søppeldunker og handlekurver blir sendt ned Vollabakken. Glass knuses og speil blir revet av biler i full offentlighet. Det er igrunn full Texas i området rundt Gløshaugen denne uken. Man kan daglig observere grupper på 10-15 som drikker fra ølbokser, vinflasker m.m. spaserende gjennom bygatene om kvelden, gjerne rett fra vorspiel. Enkelte raver også hjem fra byen syngende på Postgirobyggets «Idyll» i firetida på natta. Dagen derpå kan man observere oppripa biler, ned-pissa oppganger, rask i hagen og i parker, bikka søppelkasser og opprevne blomster og knuste blomsterkrukker på Bakklandet.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor de «sørom Dovre» ikke kan holde seg der nede og studere, istedet for å komme opp hit og ta for seg. Trondheim by finnes ikke mer vakker og behagelig enn midt på sommeren, når hele røkla har dratt hjem på ferie. Vi ser også tendensene utenom disse fadderukene. Ta bare tradisjonen med gammelrussfest på Festningen natt til 1.mai, hvor fulle studenter bråker og bruker hagene til beboerne rundt som toalett! Det er et paradoks at den mest håpefulle ungdommen her til lands skal fortsette den primitive tradisjonen vi har her i Norge fra vikingtiden med å drikke seg fra sans og samling!

Og hvis du ønsker å avfeie dette som uskyldige streker, og studenter som bare lar byen huske den er en studenterby, så tenk på følgende: Det er ressursmangel i politiet av mange grunner. En av dem er at fok ikke greier å holde seg til fartsgrensa og at studentene spyr og kauker og pisser ned byen midt i uka. Oppfordringen blir dermed. Gjør Trondheim en tjeneste; legg ned Gløshugen og byen vil spare milioner på opprydding og herverk!

- Atle F. Sveen, Trondheimsbeboer

Derfor går jeg gjennom adressas liste, punkt for punkt, med kommentarer til hvert.

• Spis burger på Sesam

Jepp, men den er oppskrytt. Spesielt på kvelden. Ferdiglaga burgere uten sjel, som bare ligger og venter, bacon hives på.. Prøv heller en burger på Pair-a-dice.

• Besøke Mikrobryggeriet

Ikke dårlig sted dette, noe av ølet kan være litt spesielt. Anbefaler heller Den Gode Nabo på Bakklandet, mye større utvalg, og et gjennomført hyggelig sted.

• Se utsikten fra Utsikten

Tror jeg har vært her, men trønderlufta regna nok vekk. Ikke spesielt imponert.

• Se kamp på Lerkendal

Aldri! Har dog vært på konsert på Lerkendal, det får være nok!

• Ta piknik på Munkholmen

Vært på Munkholmen en gang, det var vel for så vidt greit det. Grilling med en pils eller to på festningen eller i høyskoleparken er enklere, og du slipper mas om å bade i iskaldt vann.

• Søndagstur og kaffe på Bakklandet

Been there, done that. Men kan adressa fortelle meg hva som ligger i betegnelsen “kryr av”? Jeg kjenner til 2 – to – kafeer på Bakklandet.

• Gå på shopping!

Ja jøss, Trondheim har kjøpesentre, disse hater jeg som pesten. Men ja, jeg har handla klær i løpet av fem år. Skatter og nisjebutikker er jeg ikke sikker på hvor (eller om) finnes.

• Bad på Pirbadet

Ja så menn, var der i 1. klasse, forsåvidt ålreit, men ligger jo bortafor alt og koster skjorta.

• Gå på tur i buktene på Lade

Ja, har vært i Korsvika og gått Ladestien, men fortsatt ikke heeelt overbevist.

• Se byen fra Tyholttårnet

Klisje nummer 1. Kjip Egon-mat og grei utsikt om det da ikke regner. Har hatt med foreldre på besøk opp hit, og det var vel det.

Sånn. 9 av 10 har jeg klart å få med meg, men er det min topp 10 -liste? Neppe. Skal se om jeg kommer med min egen liste med stunder, og så kan jo du komme med dine forslag og kommentarer?

Både Dagbladet og Hedningsamfundet peker på Kirkelovens §3, som sier følgende i avsnitt 2:

Barn anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt en av foreldrene er medlem. Hvis en av foreldrene ikke er medlem av Den norske kirke, kan de melde fra til kirkebokføreren at barnet ikke skal anses å høre inn under denne.

Men, etter hva jeg klarer å se, burde ikke dette være nok, da det i avsnitt 7 står ganske så klart:

Den som ikke tidligere er døpt, må la seg døpe etter Den norske kirkes ritual for å kunne bli medlem av kirken.

I tillegg synes jeg jo avsnitt 6 burde tale imot en slik praksis:

Den som er over 15 år, kan melde seg inn i eller ut av Den norske kirke.

Man må altså være over 15 år for å melde seg inn i DnK. Hvordan kan man da si at barn av medlemmer automatisk blir medlemmer. Igjen siterer jeg Dawkins:

Please, please raise your consciousness about this, and raise the roof whenever you hear it happening. A child is not a Christian child, not a Muslim child, but a child of Christian parents or a child of Muslim parents.

Men skulle du nå ha fått et slikt valgkort er det visstnok mulighet for å melde seg ut via det. Anbefaler deg isåfall å benytte muligheten. Eller så kan du stemme. På en fundamentalist