På Nordpolet kan de handle inntil 24 bokser øl i måneden, en halv liter hetvin og to liter brennevin. Vin derimot, kan alle handle ubegrenset.

Men, slik er det ikke mer. Øl er så mye mer enn lunken industripils og doven Tuborg. Øl er kultur, og øl er i skuddet. Dog, noe av nedlatenheten ligger over ølet fortsatt. Forestill deg at du er på en fin resturant og bestiller en dyr middag. Så kommer det til drikke: “en vin”. Kelneren ville sett rart på deg. Bestill så “en øl”, og du får sporenstreks servert en Ringnes (eller Dahls, eller Hansa, avhengig av hvilket bryggeri resturanten har avtale med).

Vel. Det finnes steder som kan øl. Den Gode Nabo i Trondheim, Cardinal i Stavanger og Schouskjelleren i Oslo er eksempler på steder som kan øl. I tillegg er alle de nye norske mikrobryggeriene et tegn på at øl er i vinden.

Men vil politikerene våre innse dette? At det foregår en revolusjon, vi har fått en ny eksportvare og tatt opp igjen gammel kultur? Neida, bannlys, bannlys, bannlys dette djevelens verk er omkvedet. Se bare på drikkeglede.no, nettstedet til Bryggeri- og drikkevareforeningen. De får ikke lov til å publisere bilder av øl, med trusler om dagbøter på 25.000 kr. Eller Daglighallen på Samfundet, som “i lengre tid publisert bilder, omtaler og prising av øl”, noe som bryter med norsk lov må vite.

Sett dette i kontrast med at Arbeiderpartiet må gi etter for EU og tillate alkoholreklame på Norsk tv. Sett dette i kontrast til Vinmonopolet, som pusher vin, gir ut egne blader om vin (og øl) og kan tillate seg å anbefale øl i hytt og svime.

Dette er så dumt som det kan få blitt. Min påstand er at skikkelig godt øl senker forbruket, det leder oss ikke ut i avgrunnen. Øl er kultur, det er godt og det kan da ikke være så jævli farlig at en skikkelig pub opplyser om hva de har inne, til hvilken pris? En fjortenåring havner ikke på legevakta for pumping fordi Den Gode Nabo selger Mikkelers Beer Geek Breakfast.

Heldigvis finnes det håp, også i det politiske liv. Det håpet heter Venstre. Jeg merker det varmer hjerterota å se at det finnes politikere som evner å tenke så fornuftig.

Dermed vil jeg bare avslutte med et sitat fra Bryggeriforeningens Petter Nome:

Vedtaket er bare trist, og rammer arbeidet for å skape en sunn og ansvarlig ølkultur

Skål!

Dagene er lange, og det å dra hjem fire for å lage og spise middag blir mye mas. Derfor er det greit å ty til SiT sine kantiner. Det evige spørsmålet er jo hva de serverer, da det er to kantiner å velge på her på Gløshaugen.

Menyene publiseres på nett, Hangaren og Realfagskantina, men det fordrer at man må inn å sjekke. I dag gjorde jeg dette, og så følgende melding hos Hangaren:

Vi jobber med å få på plass “dagens middag” som RSS-feed. I mellomtiden kan dere abonnere på denne RSSen: http://twitter.com/statuses/user_timeline/38466835.rss

Vi gjør oppmerksom på at den er laget av en student på eget initiativ, og at det kan hende den ikke fungerer 100%. Dersom noen av dere klarer å lage en bedre fungerende RSS, må dere gjerne dele den med SiT og andre…

Jeg sjekket ut denne, og fant dermed ut at det er en Twitter-konto som publiserer dagens middag hos Hangaren hver dag klokken to. Følg @hangaren for oppdateringer.

Jeg fant ut at det var en student ved navn Eirik Opsanger som har laget tjenesten, og bare minutter etter at jeg spurte om Realfagskantina også kom twittret @hangaren følgende.

Det er nå også mulig å følge @realfag for dagens meny i realfagskantina! #hangaren #realfagMat

Dermed skulle altså oppdateringsbehovet for menyene på Gløshaugen være dekket. Jeg har også oppfordret Eirik Opsanger til å skrive noe om hvordan opplegget fungerer, men ting tyder på at han er like opptatt med masteroppgave som meg, så vi får se.

Et annet spørsmål er jo hvorfor ikke SiT selv tilbyr dette, som rss eller twitter/microblogg-feeds, de har jo tilgang til rådataene og slipper screenscraping eller hva nå som gjøres nå.

Kommentarer, oppklaringer og innspill taes imot med takk. Jeg synes dette er spennende bruk av Twitter!

Som du skjønner av bildet over snakker vi italiensk mat. Det meste er med, tomater, hvitløk, olivenolje og basilikum. Og et brød. Da snakker vi såklart bruschetta. Men er ikke det bare å slenge en brødskive i ovnen og dæsje litt tomat og hvitløk over?

Nja, ikke hvis det skal gjøres skikkelig. Da må man bake brødet selv. Med surdeig. Dermed tar det et døgns tid, oppskriften jeg brukte på italiensk landbrød laget med surdeig finner på på matoppskrift.no. Funker fint med tørrgjær også. Pass bare på å elte godt, gjerne for hånd.

Greit nok, denne tar en dag. Så har jeg lest at for perfekt bruschetta skal brødet være tre dager gammelt. Jeg venta bare to, men resultatet ble bra. Selve tillaginga er grei. Varm opp ovnen til rundt 200 grader og ha skivene inni til de blir lett brune. Bruk gjerne grill og vend dem en gang.

Det siste spørsmålet da er topping, her er det delte meninger, men jeg fant en grei miks på cookntaste.it. Essensen er å blande tomat, rødløk og frisk basilikum og dæsje over litt salt og olivenolje. Når brødskivene er ferdig stekt gnir du dem inn med et fedd hvitløk og danderer tomatmiksen over. Spis mens varmt, vel bekomme!

(det ble mobilbilder denne gangen, siden kameraet var tomt for batteri..)

Altså: jeg har i det siste begynnt å irritere meg over at jeg er innom Bunnpris nesten hver dag for å handle inn til middag. Det fordrer at man kommer på noe godt å lage, og at den lille møkkasjappa på vei hjem fra skolen har det jeg trenger. På grunnlag av dette kom jeg opp med en plan: “planlegg middag”. Ja, jeg veit det får meg til å virke gammal, men planen er altså følgende:

Vi setter oss ned og bestemmer en meny for uka, basert på det vi måtte ha av innfall og en liste med oppskrifter. Så lager vi en handleliste basert på denne, og handler inn det vi trenger for hele uka. Ergo blir det mindre småhandling, mindre stress og kanskje på sikt bedre mat (siden man slippe raske løsninger som grændis).

Vel og bra, man kan jo gjøre slikt på papir, det tar jo ikke så lange tida, og det er vel det norske husmødre (all ære til denne utdøende rase) har gjort i alle år. For en geek er ikke saken så enkel. Jeg begynnte å tenke på en database med alle oppskrifter som kunne generere handleliste. Imidlertid tok jeg et nettsøk, og da fant jeg det jeg tenkte på: “Gourmet Recipe Manager” for Linux. Som de sier selv:

Gourmet Recipe Manager is a simple but powerful recipe-managing application. Gourmet is intended for the GNOME desktop environment, but works on any platform that gtk supports, including windows. Gourmet allows you to collect, search and organize your recipes, and to automatically generate shopping lists from your collection.

Jeg bestemte meg for å teste dette, og har nå lagt inn 6 oppskrifter, så databasen min ser slik ut:

Prosessen med å legge inn oppskriften er grei, men den støtter ikke helt alle norske mål. Dette går imidlertid ann å tweake til. Velger man en rett får man opp oppskriften:

Her ser man altså oppskriftem og kan eksportere den til html, pdf, Gourmet XML, MealMaster eller plain tekst. I tillegg kan man vha knappen “Shop” legge den til handlelisten. Dette er det mest geniale aspektet. Her summerer den opp alle ingredienser for valgte retter og lager en handleliste, basert på kategorier. Du kan også markere hva du har fra før. Et eksempel på handleliste for tre retter kan se slik ut:

Denne handlelisten kan du så eksportere som en tekstfil du kan skrive ut, et eksempel på en slik fil finner du her: shopping-list-02-26-2009.txt

Så, dommen er lovende ved første øyekast. Programmet er litt buggy, og man må jobbe litt med å legge inn oppskriftene, men så fort man har på plass en god database tror jeg dette er lovende. For andre operativsystemer kjenner jeg ikke til noen alternativer, men jeg er sikker på at de finnes, det finnes jo et eget filformat for dette! Kom gjerne med tips til andre programmer som gjør det samme. Dette var det første jeg fant som fungerte på Linux, så det kan godt være at det finnes bedre alternativer.

Det er ikke ofte jeg kommer med oppskrifter her, men i dag har jeg lagd min egen variant av en gammel klassiker, Penne all’arrabbiata, eller “sint penne”, som det blir på norsk.

Jeg har tatt utgangspunkt i oppskriften fra Sølvsjeen, men tilsatt kjøtt og løk for å få en mer mettende rett. Tar ikke lang tid å lage, smaker digg og koster ikke all verden (du kan sikkert droppe det ene og det andre her til du ender opp med standard arrabiata, dess mer du tar ut dess biligere blir det!)

Mengdene her er vel noe slikt som 4 porsjoner, jeg spiste litt over halvparten og ble stappmett.

Ingredienser

• 300 g kyllingfilet (2 stk)
• 100 g bacon
• 1 løk
• 2 bokser hakkede tomater (tilsammen 800g)
• 2-3 fedd hvitløk
• 1 chilli
• 6 ss olivenolje
• Penne rigate pasta i passe mengde
• Salt & pepper
• Persille (en dæsj)

Fremgangsmåte

1. Kutt kylling i små strimler, bacon og løk i biter.
2. Kapp chilli i små biter (med frøene) og hvitløk i grove biter
3. Stek kylling, bacon og løk, legg til side
4. Ha olje i panna, ha oppi chilli og hvitløk
5. Stek til hvitløken er brun, ta den ut.
6. Ha oppi tomater og kylling, bacon og løk
7. Kok penne
8. La putre i 15 min
9. La pastaen renne av, ha oppi panna
10. Krydre med persille og salt&pepper

Og, ja man kan sikkert kjefte på meg for å kødde med en klassiker, men hvis man aldri tester noe nytt finner man aldri ut noe! Så det så.

Og, ja, jeg setter pris på tilbakemeldinger

Denne oppskriften holder sikkert til 3 personer, kanskje også fire (avhengig av mengde tilbehør).

Ingredienser

• 1 pakke (400 g) kjøttdeig
• 2 bokser tomatbønner (ja, de som er så guffene ut) (kan byttes ut med andre bønner)
• 2 bokser hakkede tomater
• 1 vanlig løk
• 3-4-5 fedd hvitløk (avhengig av størrelse og personlige preferanser)
• 2 hele, ferske chili (evt mindre hvis du er pyseste, mer hvis du er tøff i trynet)
• 2 spiseskjeer oregano (tørket)
• Salt
• Olje til steking
• Ris (2 kopper)
• 1 stor boks maiskorn

Fremgangsmåte

1. Kok risen
2. Finn frem en stor gryte (som man kan steke i)
3. Kapp løk i biter, rens chilli for frø og finhakk denne og hvitløken
4. Stek kjøttdeigen i gryta sammen med løken (evt i panne og hiv oppi)
5. Tilsett chili og hvitløk, la frese seg sammen
6. Hell oppi bokser med bønner (ta med tomatsausen også) og tomat
7. Tilsett oregano og smak til med salt
8. La koke 15-20 min (dess lengre dess bedre)
9. Når risen er ferdigkokt blander du inn en boks mais
10. Server, gjerne med tortillachips og guaqamole og salat

Kommentarer, spørsmål, forbedringer eller utdypinger? Jeg er som vanlig glad i tilbakemeldinger i kommentarfeltet.

Campo de' Fiori, bilde av wenzday01 på Flickr

Imidlertid er det en viktig forskjell på ting, det er å spise for å overleve kontra å spise god mat. Med god mat mener jeg nødvendigvis ikke å spise ute flere ganger i uken, eller å spise Kobe biff flere ganger ukentlig. Jeg tenker mer på å kunne kjøpe diverse kryddere, friske grønnsaker, ikke basere kostholdet på kjøttdeig, kjøpe skikkelige basis-produkter og unngå FirstPrice produkter.

Jeg er glad i å lage mat, og gjerne å prøve ut nye ting, men tenker ofte at “nei, det kan jeg ikke ta meg råd til” og “den ingrediensen trenger jeg egentlig ikke, så dermed sløyfer jeg den”. Dette er ting jeg ønsker å slippe å bekymre meg om, jeg ønsker å kunne kjøpe råvarer av god kvalitet, prøve ut nye ting og la andre ting enn penger styre oppskriftene.

En annen ting er såklart det utrolig labre utvalget de aller fleste matbutikker har, skal man ha noe litt spesielt må man til større butikker, de ligger typisk langt unna og gjør det umulig å handle god mat på impuls.

I denne forbindelse er jeg også interessert i hva leserene av denne bloggen tenker om mat. Er mat viktig? Er jeg for opptatt av mat, er du typen som synes taco med familiedeig eller wok med frysegrønnsaker er mer enn godt nok? Eller foretrekker du å handle biffstrimler, friske grønnsaker og skikkelig spekeskinke?

Og prisen for denne herligheten? 48 kroner. Dette er helt hårreisende spør du meg. Tre slitne pølser, potet litt overkokte grønnsaker og smelta smør? Hvor mye kan dette koste? Og tar man i betraktning at SiT skal gå i null og ikke betaler leie for lokaler står vi igjen med at disse 48 kronene skal dekke lønn og råvarer.

Åssen det er mulig skjønner jeg ikke! Maten pleier ikke å være så dårlig som dette, men hvis unnskyldingen er at det er så mange som skal spise siden det er eksamensperiode synes jeg noe er fryktelig galt. Det er jo da vi vil ha middag hos SiT, så da får de gjøre noe med det!

Sånn, da fikk jeg ut litt irritasjon der!

Hvordan er dette på andre høyskoler/universiteter her i landet? Inspill?

Du trenger:

• 200 gram Bacon (jeg bruker jegerbacon, det er det litt tykkelse på)
• 4-5 poteter (dvs like mange som du spiser til vanlig)
• 1 stor boks maiskorn
• 1 liten (rød) paprika
• 1 passe stor frisk chilli
• 3 toppa spiseskjeer creme fraiche (evt rømme)
• En god dæsj paprikapulver
• En dæsj olje

Fremgangsmåte:

• Skrell potetene, kapp dem opp i terninger
• Fjern frø fra chillien, kapp i små biter
• Ã…pne mailsboksen, hell av vann
• Sett woken på plata, full guffe
• Kapp baconet i biter
• Hiv baconbitene i den varme woken, stek til ferdig, Ta dem ut og legg i en bolle eller noe slikt. La så mye fett som mulig være igjen i woken. Spe evt på med mer olje.
• Ha ca halvparten av chillien oppi woken
• Hiv potetbåtene oppi woken, vend raskt i 2-3 min, fortsatt full varme
• Tilsett mais i woken, fortsett å vende på full varme i 2-3 min
• Ha oppi resten av chillien og paprikapulveret. Sett ned varmen til middels. La det hele stå i 10-15 min til potetene er møre
• Kapp paprikaen i tynne skiver på langs
• Når potetene er møre hiver du paprika, bacon og creme fraiche oppi woken, rører rundt og lar stå 1-2 minutter.
• Server!

Jeg har også fått min “Plot” (som jordlappen heter) markert på et flybilde:

Tror nesten jeg må ta meg turen dit en gang! Dette må vel være det man kaller et godt markedsføringstriks?