Dette er en rimelig standard IKEA-Billy-hylle, valgt fordi en bokhylle skal ha fokus på bøkene, og ikke glass, nips og tull. I tillegg koster jo BBB-hyllene mer enn de smaker.

Favorittene kan man enten si står helt til venstre, dvs barskapet med overvekt av Islay-whisky, eller rad to fra toppen, som inneholder 2.-verdenskrig-litteratur, som så langt det lar seg gjøre er ordnet geografisk etter vest-øst-aksen:)

Skal jeg trekke frem en enkeltbok må det være den “bibel-innbundende” utgaven av The Hitchhikers Guide To The Galaxy jeg fant på Ark for noen år siden.

Bokhyllen startet som en enkel 40 cm Billy-hylle i min første hybel for 6 år siden, ble oppgradert til 2×40 når jeg flyttet sammen med samboeren, og ble byttet ut med den på bildet når vi kjøpte oss leilighet for 2 år siden. En hel vegg med bøker i en 2-roms bebodd av to personer under 30, jeg ser ikke det så ofte;)

Innholdet i hylla er i stor grad pocket, og mye er på engelsk. Mye grunnet norske priser, men like mye grunnet preferanser. Temaene spenner fra 2. verdenskrig via sci-fi og fantasy, en snartur innom religionskritikk og kritisk tenkning, en bråstopp ved Nesbø og Dan Brown, videre til Ibsen og andre norske klassikere og til engelskspråklig skjønnlitteratur med endel fagbøker og noen kokebøker innimellom. Det eneste som er totalt fraværende er Det Bestes bokserier og bibelen. Noe nips har også sneket seg inn, men en stadig strøm av bøker presser det gradvis ut.

Bøker anskaffes etter innfallsmetoden, via Amazon, på flyplasser og jernbanestasjoner eller når fruen handler klær, da vandrer jeg som regel inn i en bokhandel. Jeg får sjelden bøker i gave, folk tror jeg har lest alt, så feil kan de ta, jeg har lest alt for lite! Noe bøker er også arvet, men det ble gjort et utvalg på disse, skrekken er en bokhylle med bøker med matchende rygger som aldri blir lest.. Av samme grunn finner du ikke noe mer enn et ettbinds-leksikon, tror jeg kan telle på en hånd hvor ofte det er åpnet.

Ellers er de aller fleste bøkene digitalt katalogisert på bibliotek-tjenesten LibraryThing (www.librarything.com/catalog/atlefren), der mitt bibliotek i skrivende stund teller 290 bøker, de aller fleste lest minst en gang.

Ellers kan jeg legge til at jeg er 182 cm høy, og nå har ca 15 m bøker i bokhylla, skulle jeg vinne premien vil jeg øke bokhylla med ca 10 prosent;) Dog, det medfører omorganisering, ettersom jeg kun har plass til ca 1m bøker til i hylla.

Have you read more than 6 of these books? The BBC believes most people will have read only 6 of the 100 books listed here. Instructions: Copy this into your notes. Bold those books you’ve read in their entirety, italicise the ones you started but didn’t finish or read an excerpt. Tag other book nerds.

1 Pride and Prejudice – Jane Austen
2 The Lord of the Rings – JRR Tolkien
3 Jane Eyre – Charlotte Bronte
4 Harry Potter series – JK Rowling
5 To Kill a Mockingbird – Harper Lee
6 The Bible
7 Wuthering Heights – Emily Bronte
8 Nineteen Eighty Four – George Orwell
9 His Dark Materials – Philip Pullman
10 Great Expectations – Charles Dickens
11 Little Women – Louisa M Alcott
12 Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy
13 Catch 22 – Joseph Heller
14 Complete Works of Shakespeare
15 Rebecca – Daphne Du Maurier
16 The Hobbit – JRR Tolkien
17 Birdsong – Sebastian Faulk
18 Catcher in the Rye – JD Salinger
19 The Time Traveller’s Wife – Audrey Niffenegger
20 Middlemarch – George Eliot
21 Gone With The Wind – Margaret Mitchell
22 The Great Gatsby – F Scott Fitzgerald
23 Bleak House – Charles Dickens
24 War and Peace – Leo Tolstoy
25 The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams
26 Brideshead Revisited – Evelyn Waugh
27 Crime and Punishment – Fyodor Dostoyevsky
28 Grapes of Wrath – John Steinbeck
29 Alice in Wonderland – Lewis Carroll
30 The Wind in the Willows – Kenneth Grahame
31 Anna Karenina – Leo Tolstoy
32 David Copperfield – Charles Dickens
33 Chronicles of Narnia – CS Lewis
34 Emma – Jane Austen
35 Persuasion – Jane Austen
36 The Lion, The Witch and The Wardrobe – CS Lewis
37 The Kite Runner – Khaled Hosseini
38 Captain Corelli’s Mandolin – Louis De Bernieres
39 Memoirs of a Geisha – Arthur Golden
40 Winnie the Pooh – AA Milne
41 Animal Farm – George Orwell
42 The Da Vinci Code – Dan Brown
43 One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez
44 A Prayer for Owen Meany – John Irving
45 The Woman in White – Wilkie Collins
46 Anne of Green Gables – LM Montgomery
47 Far From The Madding Crowd – Thomas Hardy
48 The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood
49 Lord of the Flies – William Golding
50 Atonement – Ian McEwan
51 Life of Pi – Yann Martel
52 Dune – Frank Herbert
53 Cold Comfort Farm – Stella Gibbons
54 Sense and Sensibility – Jane Austen
55 A Suitable Boy – Vikram Seth
56 The Shadow of the Wind – Carlos Ruiz Zifon
57 A Tale Of Two Cities – Charles Dickens
58 Brave New World – Aldous Huxley
59 The Curious Incident of the Dog in the Night-time – Mark Haddon
60 Love In The Time Of Cholera – Gabriel Garcia Marquez
61 Of Mice and Men – John Steinbeck
62 Lolita – Vladimir Nabokov
63 The Secret History – Donna Tartt
64 The Lovely Bones – Alice Sebold
65 Count of Monte Cristo – Alexandre Dumas
66 On The Road – Jack Kerouac
67 Jude the Obscure – Thomas Hardy
68 Bridget Jones’s Diary – Helen Fielding
69 Midnight’s Children – Salman Rushdie
70 Moby Dick – Herman Melville
71 Oliver Twist – Charles Dickens
72 Dracula – Bram Stoker
73 The Secret Garden – Frances Hodgson Burnett
74 Notes From A Small Island – Bill Bryson
75 Ulysses – James Joyce
76 The Inferno – Dante
77 Swallows and Amazons – Arthur Ransome
78 Germinal – Emile Zola
79 Vanity Fair – William Makepeace Thackeray
80 Possession – AS Byatt
81 A Christmas Carol – Charles Dickens
82 Cloud Atlas – David Mitchell
83 The Color Purple – Alice Walker
84 The Remains of the Day – Kazuo Ishiguro
85 Madame Bovary – Gustave Flaubert
86 A Fine Balance – Rohinton Mistry
87 Charlotte’s Web – EB White
88 The Five People You Meet In Heaven – Mitch Albom
89 Adventures of Sherlock Holmes – Sir Arthur Conan Doyle
90 The Faraway Tree Collection – Enid Blyton
91 Heart of Darkness – Joseph Conrad
92 The Little Prince – Antoine De Saint-Exupery
93 The Wasp Factory – Iain Banks
94 Watership Down – Richard Adams
95 A Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole
96 A Town Like Alice – Nevil Shute
97 The Three Musketeers – Alexandre Dumas
98 Hamlet – William Shakespeare
99 Charlie and the Chocolate Factoy – Roald Dahl
100 Les Miserables – Victor Hugo

Konklusjonen: vel, 16 er mer enn 6, men alikevel ganske få. Så kan man jo si at det ikke er noe norsk her, og at jeg kanskje burde scåret høyere der? Vel, Litteraturfestivalen på Lillehammer kåret i 2007 en norsk Kanon, de 25 viktigste norske bøkene. Jeg kjører samme markering på denne listen:

1. Voluspå
2. Snorre Sturlason Kongesagaene
3. Petter Dass – «Nordlands trompet»
4. Ludvig Holberg – «Erasmus Montanus»
5. Henrik Wergeland – «Jødinden»
6. Asbjørnsen & Moe – «Norske folkeeventyr»
7. Camilla Collett – «Amtmandens døtre»
8. Aasmund Olavsson Vinje – «Ferdaminni fraa Sumaren 1860»
9. Henrik Ibsen – «Peer Gynt»
10. Fridtjof Nansen – «På ski over Grønland»
11. Arne Garborg – «Fred»
12. Knut Hamsun – «Mysterier»
13. Sigbjørn Obstfelder – «Digte»
14. Sigrid Undset – «Kransen»
15. Olav Duun – «Menneske og maktene»
16. Cora Sandel – «Alberte og friheten»
17. Tarjei Vesaas – «Fuglane»
18. Olav H. Hauge – «Dropar i austavind»
19. Gunvor Hofmo – «Fra en annen virkelighet»
20. Rolf Jacobsen – «Hemmelig liv»
21. Jan Erik Vold – «Mor Godhjertas glade versjon : ja»
22. Kjartan Fløgstad – «Fyr og flamme»
23. Dag Solstad – «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelse som har hjemsøkt vårt land»
24. Jon Fosse – «Nokon kjem til å komme»
25. Øyvind Rimbereid – «Solaris korrigert»

1 av 25.. det er mindre enn de 6% man refererte til av de 100. Så, jeg får bare finne meg i at jeg kanskje ikke har det store engasjementet for gammel norsk litteratur (ei heller ny, skal vi dømme etter lista her).

Har du noen sterke meninger om noe fra de to listene jeg ikke har lest som er verdt å komme seg gjennom? Tror nok det er noen på BBCs liste jeg må komme meg gjennom, mens på den norske lista er jeg mer i tvil. Uansett: jeg kommer aldri til å lese Bridget Jones..

(Og ja, det er et meme, så vil du følge opp er det opp til deg. Folk har det med å ikke svare på oppfordringer uansett..)

Spørsmålene er som følger:

• Hvilken bok leser du akkurat nå?
• Hvor liker du best å lese?
• Hvilken bok skulle du ønske ble filmet?
• Er det noen bøker du ser fram til å lese de neste månedene?
• Hva er favorittboken din?
• Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?

Så da er det vel bare å begynne fra toppen:

Hvilken bok leser du akkurat nå?

Akkuratt nå skriver jeg jo dette, men den boka jeg begynnte på sist er The Colour of Magic av Terry Pratchett. Denne kjøpte jeg på Gardermoen på søndag for å ha noe å lese på flyet etter å ha fullført The Lost City of Z av David Grann. Pratchett har jeg ikke fått lest så mye av enda, men virker som en småsprå fantasy-sak. Andre kan nok beskrive den bedre, men jeg har fåttt meg meg såppass som at det er 36 bøker i Discworld-serien, så om jeg liker boka har jeg litt å se frem til.

Hvor liker du best å lese?

Jeg har funnet ut at jeg liker å lese liggende. Enten i senga, eller langflat i sofaen. I skyggen på en strand er heller ikke så dumt, men sand og solkrem og vann kan bli slitsomt. Flyseter har jeg funnet ut at er slitsomme å lese i (det er et eller annet med vinkel/avstand jeg ikke er komfortabel med. Men jeg leser gjerne på fly uansett, for å få tida til å gå).

Hvilken bok skulle du ønske ble filmet?

Nei. Jeg har lest mange bøker som har blitt filmet og jeg tror jeg foretrekker boka i alle tilfeller. En kokebok kanskje, det er nok mer spennende på TV

Er det noen bøker du ser fram til å lese de neste månedene?

Hmm.. Godt spørsmål. Jeg har kjøpt inn en del bøker jeg ikke har fått lest enda. Men Ingen spesielle tror jeg. Stephen Kings Misery kanskje? Eller Kafkas Prosessen, hvis jeg får ro i sjela til det? Gleder jo også til å komme skikkelig i gang med Pratchett, den virker jo som sagt lovende!

Hva er favorittboken din?

I entall? Umulig! Jeg har skrevet om temaet før, så tror den lista der får lov til å stå fortsatt. Generation Kill av Evan Wright kan jo også nevnes i disse “norske soldater er slemme i Afghanistan”-tider.

Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?

Øhm. Jeg ser bare bokryggene i bokhylla mi så det er ikke så lett å si. Dessuten har jeg lært meg at man ikke skal dømme en bok etter omslaget. Pass!

Et meme skal vel helst sendes vidre også. Er det noen som leser denne bloggen mer egentlig? Hadde jo vært artig å se Anders Hoff svare på dette memet i tegneserieform, og om Alexanno leser noe annet enn forskning om dagen kunne jo han fått en utfordring? Ellers er jeg veit jeg sannelig ikke hvem som følger med her, føler du deg utelatt så er du mer enn velkommen til å ta memet videre!

Debatten går på om norske forlag eier bokhandlene, og dermed ikke ønsker eBøker. Fair enough, jeg er nok enig der. Men det er ikke det jeg reagerer på. Det er en bisetning jeg reagerer på, som både små og store forlag er enige i, nemlig at bokhandlene er viktige, at de vil bestå.

Hvorfor? Fordi de driver boksalget, med kunnskapsrike medarbeidere, utvalg og anbefalinger. Jaha. Jeg vet ikke hvilke bokhandler de snakker om, men for meg er intrykket av norske bokhandler dette:

• En stor vegg med “bestselgere”. Her finner du krim i hardcover til ublu priser
• En stor vegg med pocket, her finner du de samme krimbøkene i pocketutgave til rundt 100-lappen
• En liten hylle med “litteratur”. Her finner du Hamsun og noen obskure diktsamlinger
• En stor hylle med diverse kaffebord-bøker. Her finner du diverse illustrerte “oppslagsverk”, “guide til hagen” etc.
• En stor avdeling med rekvisita. Her finner du penner, skriveblokker, Moleskine-notatbøker, brettspill, kontorutstyr etc etc etc
• En hylle med DVDer
• Og som en bonus finner du noen steder en hylle med engelske bøker, litt historiebøker og annen litteratur. Men da er vi på de store bokhandlene

Så, utvalget er dårlig, prisene matcher ikke nett. Men hva med de som jobber der da? Har de peiling? Anekdoter er ikke bevis, men jeg har et par historier:

Jeg var i en bokhandel i Oslo, og var på jakt etter en bok av Arthur C. Clarke. Jeg ble praia opp av ei ivrig ung dame som lurte på om jeg “så etter noe spesielt”. Jeg svarte at jeg var på jakt etter noe Science Fiction. Hu ble stående å tenke, før hu til slutt sa: “da må du nok bort til fantsay-hylla.” Hva fant jeg der? Twilight-bøkene, eragon og et eksemplar av Ringenes Herre. Det ble ikke noen kjøp.

På Norli i Trondheim var jeg innom og spurte etter en bok ved navn “Bad Sience” (jeg huska ikke navnet på forfatteren, men visste hva den handla om, og tittelen). Dama, ei typisk bokhandlerdame litt oppe i årene satt seg ned ved maskina si og søkte, og søkte, og søkte. Og sa til slutt: den tror jeg ikke vi har. Jeg fant den på nett etter 30 sekunder når jeg kom hjem.

Så, hvordan kan bokhendlene være noe som kan bestå? Med et utvalg på linje med Rema 1000 sitt matutvalg, priser på linje med ferjene på vestlandet og ansatte med kunnskapsnivå på linje med en gjennomsnittlig support-telefon?

Nei, gi meg heller nettsteder som Librarything og nettbokhandler som Capris (ja, eid av Cappelen, I know) og Amazon. Bokhandelen går mot samme skjebne som platebutikken, døden. Med mindre de oppstår som de papirbutikkene de egentlig er…

jeg liker netthandler med faktura, da slipper jeg å klikke meg gjennom betalingshelvette når jeg kjøper (men får bankhelvette senere)..

Dette ble trigget av følgende hendelse: Jeg kom til å tenke på at det er mamut-salg på gang, og at nettbutikkene også har dette. Da tenkte jeg at jeg burde se om de hadde noe spennende. Capris.no hadde forsåvidt bare en bok på “salg” som var interessant, men jeg endte opp med å kjøpe ytterligere tre bøker (som alle var billigere enn Mamut-tilbudet, engelsk pocket FTW, men nok om det).

Jeg har mange ganger tidligere handlet på Capris, og dermed har jeg en profil der. I det siste har de også begynnt med faktura, slik at man kan betale når man får pakken (forsåvidt ikke noe nytt). Dette gjorde at jeg kunne gjennomføre handelen min med et minimum av klikk, henting av kort, tastetrykk og eksterne sider. Vanligvis er prosessen for å betale med Via på nett følgende:

1. Finn kort
2. Skriv navn, kode og utløpsår/måned
3. Snu kort, skriv CRC (eller hva det nå heter)
4. “neste”
5. Skriv passord fra nettbank på Verified by Visa
6. Tilbake til nettbutikkens side, godkjenn

Dette er ørtogbørti skritt for mye, og nok til å drepe kjøpelysten til mange. I en fysisk butikk er stegene enklere:

1. Finn kort
2. Sett inn/dra kort
3. Tast kode + ok

Mye enklere. Dette er mitt største argument mot netthandel. Det er så mange klikk og inntastinger at man blir gal!

Men, ja, som jeg også skriver: jeg får bankhelvette senere, det består av følgende:

1. Skriv fødselsnummer + passord
2. Finn kodekort
3. Skrap og skriv kode (ja, jeg har skandiabanken)
4. Finn regningsbetaling
5. Let fram faktura
6. Skriv dato, beløp, mottaker, kontonummer og KID
7. Hvis du ikke har deaktivert skiten: finn frem kodekort på nytt
8. Bekreft

Dermed blir spørsmålet? Når kan jeg få e-faktura fra netthandelen min?

Dette tenkte jeg å gjøre noe med! Derfor har jeg bestemt meg for at jeg fra nå av skal skrive en post her hver gang jeg kjøper nye bøker. Planen er å beskrive bøkene og hvorfor jeg kjøpte dem, og hvis jeg har kommet i gang med å lese dem også skrive noen ord om hva jeg synes om dem.

Den meget interesserte leser vet såklart at informasjon om hvilke nye bøker jeg har skaffet meg finnes på librarything-siden min, men der er det mest tabularisk data. Dermed tenkte jeg at å poste litt her ville gi ting litt mer kjøtt på beina.

Dermed kommer, litt forsinket, en oversikt over bøkene jeg kjøpte for å feire at nye bokhyller er på plass. Disse bøkene ble kjøpt for julegaven fra mormor, så hvis du leser dette skjønner du at gaven kom til god nytte!

Denne gangen (som ofte ellers) valgte jeg å kjøpe bøker fra Capris.no, noe som skyldes både pris, utvalg og service. På engelske bøker er de markedsledende i Norge. Anbefales!

Og endelig, lista, in no particular order

Bad Science av Ben Goldacre

Bad Science ble anbefalt over på Skepsis-bloggen for over to år siden. Jeg har imidlertid vært meget treg med å skaffe meg denne boka. Jeg gjorde et forsøk på å kjøpe den på Ark (eller noe slikt) for et års tid siden, men dama i kassa så bare dumt på meg. Lenge leve nettet!

Boka er godt beskrevet på Skepsis-bloggen, men kort fortalt er det en “Innføring i Skepsis”. Den tar for seg hvordan diverse sjarlataner misbruker vitenskapelig teminologi for (i hovedsak) å selge deg ting du ikke trenger. Jeg er 3/4 ferdig med denne boka, og kan allerede si at den havner høyt på lista mi! Vel verdt kjøpet, den er informerende, men på samme tid skrevet med en vittig penn.

The Bonfire of the Vanities av Tom Wolfe

Denne boka fikk jeg anbefalt av min kjære, annet enn det har jeg lest “En helstøpt mann” (eller “A man in full”). Den var såppass bra at jeg valgte å prøve en ny bok av samme forfatter etter en anbefaling. Skal bli spennende å se!

Animal Farm av George Orwell

Denne trenger vel ikke noen introduksjon, jeg har lest 1984 og synes jeg burde få med meg denne også. Det er vel kort og godt en klassiker man burde ha lest en gang her i livet (lurer på hvorfor vi aldri gjorde det på skolen?).

American Psycho av Bret Easton Ellis

Jeg har sett filmen, og likte den. Jeg har hørt flere si at dette er en syk bok, mye sykere enn filmen. Vel, du kan ikke si det uten at jeg vil finne det ut. Dessuten passer den jo godt inn i filosofien min: “les boka bak filmen så ofte som mulig“. Jeg er generelt av den oppfatning at boka er bedre enn filmen, men om det er best å først lese boka og så se filmen eller omvendt? Aner ikke. Ser du filmen først er storyen kjent når du leser boka, og opplevelsen blir kanskje ikke så bra, men du får flere detaljer. Leser du boka først vil filmen skuffe av to grunner: 1) Alt i boka er ikke med. 2) Folk, steder, hendelser er ikke som du så dem for deg. Vi får se her, det er lenge siden jeg så filmen, noe som kanskje er like greit?

And Another Thing.. av Eoin Colfer

Denne boka har undertittelen “Douglas Adams’s Hitchhiker’s Guide to the Galaxy: Part SIx of Three”. Som fans av HHGTTG vet var det opprinnelig “a trilogy in five parts”. Det at noen nå skriver en sjette del gir meg litt blandede følelser, det er jo ikke Adams vi snakker om mer (desverre), og når andre “overtar” en serie kan det gå mange veier. Jeg bestemte meg imidlertid for å gi denne en sjangse, satser på å komme tilbake når jeg har lest den.

The Greatest Show on Earth av Richard Dawkins

Richard Dawkins har jeg vel nevnt før her på bloggen. Mannen er biolog og er brennende opptatt av evolusjon. Han har skrevet flere gode bøker om emnet, og denne siste er et direkte angrep på alle som hevder at evolusjon ikke er et faktum.

Det betyr ikke at boka kun er egnet for de som stiller seg tvilende til denne påstanden. Den gir en god innføring i hva evolusjonen faktisk dreier seg om, og hvorfor det faktisk er en helt fantastisk teori. Eller, som den hele tittelen skulle ha vært: “Evolution, the greatest show on Earth, the only game in town”. Denne har jeg faktsk lest ferdig, og i det store og det hele er jeg meget fornøyd. Kanskje litt vel mye gjentakelser for de som har lest noen av hans tidligre bøker, og noe vel basic teori om hva vitenskap er og sånne ting. Dawkins er også (litt for?) glad i fotnoter litt på siden av hovedsaken, noe som kan bli litt slitsomt for en som leser alle fotnoter

Men, skal du lese kun en bok om evolusjon kan jeg ikke skjønne hvorfor det ikke bude være denne!

MultiReal av David Louis Edelman

Hva kan jeg si? Jeg kjøpte den første boka i serien og ble litt fascinert. Dermed tenkte jeg at jeg like godt kunne få med meg del 2 også, så får vi se om jeg henger med til del 3?

Beyond Band of Brothers av Richard D. Winters

Jeg har flere bøker om Easy Company og Dick Winters. På tross av det tenkte jeg at en til kunne ikke skade. Winters fremstår i alle fortellinger som en født leder, og jeg er spent på om denne boka kommer nærmere på fyren enn de andre.

Europe Central av William Vollmann

Jeg husker ærlig talt ikke hvor jeg ble anbefalt denne boka. Det jeg vet er at det er en fiksjonsroman som foregår med 2. verdenskrig som bakteppe. Jeg liker bøker om 2. verdenskrig, og selv om jeg for det meste holder meg til faglitteratur om saken har det blitt endel skjønnlitterære bøker om temaet også. Derfor bestemte jeg meg for å prøve denne. Hvordan den er? Vel, det gjenstår å se!

Between the Assassinations av Aravind Adiga

Jeg fant White Tiger av samme forfatter helt tilfeldig i høst en gang, og ble utrolig fascinert. Spennende, velskrevet og forsåvidt en tankevekkende bok fra et moderne India. Jeg vet ikke så mye om denne, men fra en forfatter med en så god førstebok forventer jeg endel. Håper jeg ikke blir skuffa!

Har du lest noen av disse? Har du noen tips til bøker jeg burde skaffe meg? Jeg lytter gjerne!

[..] en markering av bokens rolle i samfunnet, boken som utrykksform, for språklig og kulturelt mangfold, for utdannelse og for kommunikasjon.

Fine ord altså. Men det er absolutt noe å feire, det synes i det minste jeg. I skrivende stund har jeg 157 bøker i biblioteket mitt, det er 58 flere enn jeg hadde på samme dag i fjor.

Nytt av året er at jeg er på twitter, og der feires også verdens #bokdag, der jeg spesielt liker oppfordringen til GeirAasen om å anbefale en bok. Dvs at jeg kan få bokanbefalinger på twitter i hele dag.

Jeg anbefalte selv The Road av Cormac Mccarthy, men en ting skal man være klar over. Smak er subjektivt, veldig subjektivt. Jeg personlig hater Sigrid Undset (ja, jeg har lest Jenny), men leser alt jeg kommer over om 2. verdenskrig. Derfor vil ikke alle anbefalinger som kommer i dag ha noe for seg, men det er greit med litt inspirasjon. Er du ikke på twitter sier du? Kom gjerne med anbefalinger her!

En annen ting verdt å merke seg er uttalelsen til Eirik Newth:

[..] forrige århundre kanskje var det siste da boka kunne sies å være et dominerende medium.

Jepp, absolutt et poeng. Men jeg er ikke klar for å gå over til leseplate helt enda, så da må jeg skaffe meg større bokhylle!

Temaet er konklusjonene til arbeidsgruppen bak NBDigital, digitaliseringsprosjektet til Nasjonalbiblioteket. En norsk Google Books om du vil. Intensjonen er (om jeg har forstått riktig) å scanne inn det meste av den utgitte norske litteraturen, opp mot en halv million verk. Disse skal tilgjengeliggjøres på nett, slik at vi slipper å slepe oss til biblioteket for å få et innblikk i norsk bokkunst.

Problemet er bare følgende: Arbeidsgruppa har kommet frem til følgende modell for den første batchen bøker som skal scannes (mine uthevinger):

Materialet tilgjengeliggjøres på Nasjonalbibliotekets nettsider slik at det kan leses på skjerm, men er ikke tilrettelagt for nedlasting eller utskrift. Materialet vil være direkte søkbart via søkemotorer, men kun tilgjengelig for internettbrukere med norske IP-adresser.

Greit nok, for verker fra 1990-99 (som er en av bolkene som skal scannes) finnes det forfattere og opphavsrettighetseiere, i tillegg til forlag som tjener på å utgi disse bøkene. Dermed må man ha en form for kontroll (slik verden er nå, prinsippet opphavsrett er ikke tema nå). Værre er det med bøker fra 1790-99 og 1890-99 (de andre bolkene). Disse skal også legges under samme kontroll som de nyere bøkene (og som beskrives i sitatet over). Dette til tross for at flesteparten av disse er i det fri, altså at vernetiden som varer til 70 år etter forfatterens død.

Hva betyr så dette? Bøker “i det fri” har samme “begrensninger” som det amerikanske Public Domain, vi står alle fritt til å “gjøre hva som helst med det: utgi det på nytt, spre det på nettet, remikse det, lage film og musikk basert på det, whatever.” som Eirik Newth sa det i en kommentar til mitt spørsmål.

Dette får vi altså lov til, men så fort dette er scannet og lagt på nett får vi ikke lov til å laste det ned eller aksessere det fra utlandet. Hva skyldes så dette? Sannsynligvis utvitenhet og manglende forståelse for hvordan internett fungerer. Men noen andre årsaker kan det også være:

1. tekniske aspekter: Ved å ikke gjøre forskjell vil man kunne bruke samme systemet på alt. Dette er dog ikke et godt argument.
2. Tanken om at siden nasjonalbiblioteket (og dermed staten) bruker penger på å digitalisere disse bøkene har de kontroll over dem. Dermed burde de komme i hovedsak det norske folk til gode. Dette er heller ikke noe godt argument for IP-sperring. Jeg mener å huske at en av NRKBeta-gutta uttalte (i forbindelse med torrent-satsninga si) at Norge har en veldig god “DRM”: språket. Det er for det meste nordmenn som leser norsk.

Til slutt skal det jo sies at det ikke er ulovlig å legge begrensninger på “public domain”-innhold, man står jo fritt til å gjøre hva man vil med det (hvis jeg igjen forstår rett). Hadde Google gjort scannejobben ville de nok sørget for å kontrollere innholdet på et vis, men så lenge det er offentlige midler som brukes på dette prosjektet burde man legge til rette for at vi kan bruke det som det passer oss.

Hvis du henger med, og synes dette er like sprøtt som meg anbefaler jeg deg å lese diskusjonen hos Eirik Newth, og melde deg inn i Facebook-gruppa Slipp bøkene fri!

Og til slutt: jeg er ingen ekspert på området, og skriver dette mest fra magefølelsen og det jeg har fått med meg. Derfor er jeg takknemmelig for alle inspill som går på korrektheten av det jeg skriver, i tillegg til generelle kommentarer såklart

Dette bygger på opplysningen om at nordmenn i gjennomsnitt bruker 12 minutter på boklesning pr. dag. Greit nok, jeg leser mer enn gjennomsnittet, men heller ikke det er nok:

Jeg mener det var i en episode av “Cosmos” at Sagan går langs en bokhylle, og minner om at selv ivrige lesere neppe rekker å komme gjennom mer enn et par-tre tusen bøker i løpet av et liv.

Dette gjorde meg litt skremt, og jeg prøvde å finne ut hvor lang tid jeg ville bruke på disse 1000 bøkene. Jeg har i den senere tid begynnt å registrere start- og sluttdato for lesing av bøkene mine på LibraryThing (som jeg har omtalt her før). Jeg registrer altså ikke alle bøker jeg leser, kun de jeg eier, som utgjør en ganske stor andel av de bøkene jeg leser. Ei heller har jeg registrert start- og slutttidspunkt på alle bøkene jeg har registert. Men dog, det er bedre statistisk grunnlag enn gjennomsnittsnordmannen. Og ved å bruke APIet til LibraryThing lagde jeg en JavaScript-snutt som regnet ut hvor mange dager jeg i gjennomsnitt har brukt på å lese de ca 40 bøkene jeg har nok data på. Svaret ble: 7 dager. Den interesserte leser kan se regnestykket her, sammen med link til kildekoden.

7 dager pr. bok. Det vil si at jeg hadde brukt 7000 dager = ca. 19 år på 1000 bøker, dvs nesten halve tiden det tar gjennomsnittnordmannen. Og hvis jeg leser en bok på 7 dager i gjennomsnitt, og la oss anta at jeg begynnte å lese bøker i 10-årsalderen (ja, jeg var en liten nerd) og kommer til å lese til jeg er, tja, 70? Da har jeg omtrent 60 år å lese bøker på. Da får jeg lest noe slikt som 3650 bøker i mitt liv. Det er jo ikke så mye. Uff.. Deprimerende..

Musikk

Hvis du har fulgt med på sidebaren her vil du se at det stort sett går i Ugress og Volbeat, noe som også blir anbefalingene. Ugress er et norsk elektronikaprosjekt jeg har skrevet om flere ganger. Volbeat er et dansk heavy-metal band inspirert av bla.a. Elvis og Johnny Cash som jeg hørte for første gang på Norway Rock Festival i sommer.

Bok

Her tror jeg rett og slett jeg må henvise til posten Mine 10 favorittbøker. Det blir vanskelig å være mer spesifikk enn den lista der.

TV-Serie

Den beste TV-serien som noen gang er laget er Band of Brothers. Ellers er jeg snart ferdig med sesong 2 av Rome, en serie som imponerer meg. Den skildrer en spennende historie på en god måte (selv om den tar noen friheter).

Teater

Når var jeg sist i teateret? Jeg tror det var når jeg så Trøndelag Teater sin oppsetning av King Lear. Igrunn var ikke den å anbefale. Det påståes jo at Lars Noréns Kulde på Trøndelag Teater skal være bra. Jeg har ikke sett den, men det er et aktuelt tema.

Tegneserie

Gode, gamle Tommy og Tigern er fortsatt min favoritt. I det litt mer nerdete hjørnet finner vi xkcd.

Komiker

Den var værre. Jeg har stor sans for Knut Nærum, selv om Nytt på Nytt har tapt seg etter at Anne Kat. forsvant. Har dog ikke sett noen av dem live. Utenlandske komikere følger jeg ikke med på, så dog noen YouTube videoer med Bill Bailey for en stund siden.

Det var det. Hvis noen føler seg kallet kan denne posten betraktes som et Meme. Lag din egen post i samme stil og link tilbake hit! Jeg tar også imot kommentarer og anbefalinger i kommentarfeltet som vanlig.