Jeg har de siste ukene brukt Read It Later via mobilen, først og fremst på Twitter-linker jeg har kommet over, men ikke har hatt tid til å lese. Jeg har enda ikke fått tid til å lese dem, så for å “tappe inn” på den “kollektive intelligensen”, tenkte jeg å legge ut lenkene her, så dere, mine lesere, kan lese gjennom dem og fortelle meg hvilke jeg absolutt burde få sett på.

Hvem som kom med lenkene husker jeg ikke mer, så føler du deg snytt for kreditt får du si fra!

Ok, så her har vi lista:

• Webmonkey: Building a Responsive, Future-Friendly Web for Everyone
• Fritanke.no: Ble ikke frelst
• TED: Atheism 2.0
• GIS Stackexchange: Comparison of JavaScript mapping libraries?
• The death of the GIS guy?
• Dagbladet: Islam i Europa: Hat eller forsoning?
• Forbes: How China Ate Android
• Smashing Magazine: Turning Small Projects Into Big Profit, A Case Study
• Dagbladet: Dannelse i dag
• Adobe.com: The V8 Myth: Why JavaScript is not a Worthy Competitor
• VG+: De hvite er litt slemmere

Ser også at dette gjenspeiler ting jeg er opptatt av: Geomatikk, Teknologi og Religion (pluss en dæsj “generelle kommentarer”).

Er ikke nødvendigvis enig i alt jeg lenker til her, men det er ting jeg har merket meg at jeg burde få lest.

Hva synes du? Er det noe her jeg absolutt burde lest? Jeg har skumlest saken fra GIS Stackexchange og “The death of the GIS guy?”, og disse kan jeg absolutt anbefale.

Se bare på denne lista:

1. hvor lang tid tar det å lese en side
2. et annet ord for knekkebrød
3. noen som har lest twilight illustrert guide
4. kvantemedisin definisjon
5. melde seg ut av førstegangstjeneste
6. liste for å fylle ut til blogg
7. rutetabell fra egen pc til server på internett og tilbake.
8. bruschetta metoden evaluering
9. er x lengdegrad?
10. eksempler på ord som beskriver noe
11. hvor mye sparer jeg med t kort
12. hater gløshaugen
13. pride and prejudice viktige sitater
14. hvordan kan vi lese en person uten å høre på ordene som sies
15. hvor lang tid tar det å lese igennom teoriboken
16. vitenskapelige teorier om at lunsj på skolen er en god ting
17. går det an å endre minusgrense for minibank
18. fikk giro i posten med negativ sum
19. hvordan får jeg penger tilbake hvis jeg ikke har brukt t-kort?
20. hvor lang er en roman

Så til svarene:

1. Det kommer vel an på hvor fort du leser, hva med å teste?
2. Flatbrød er jo ikke helt det samme?
3. Jeg har ikke lest den, har du?
4. tøv?
5. Det er desverre ikke mulig. Beste du kan håpe på er at de glemmer deg?
6. Du kan jo knabbe denne lista?
7. Øh? Gjenta?
8. Bruschetta metoden har jeg ikke hørt om, men høres spennende ut?
9. Tja, av og til?
10. Uforståelig?
11. Penger? Frustrasjoner?
12. Hvorfor?
13. Aner ikke, ikke lest
14. Hmm. Godt spørsmål
15. Hvilken teoribok? Og det viktigste er vel at du lærer deg teorien?
16. Skulle jeg gjerne likt å sett jeg også
17. Hmm.. Kredittkort?
18. Penger tilbake? Hva klager du på??
19. Jeg tror du må møte opp på kundesenteret. Noe annet ville overrasket meg STORT!
20. Ca 1000?

Smart? Veeel. Poenget er at med bakgrunn i offentlighetsloven mener de at klasselister er offentlig informasjon. Dermed kunne de kreve at NTNU utleverte: “klasselister for dagens og gårsdagens elever ved NTNU – i første omgang innen bygg og anlegg”[UA].

NTNU reagerte på saken, men Kunnskapsdepartementet mente dette var offentlig informasjon, og selskapet kunne dermed kreve utlevering av kontaktinformasjon som studenter trodde de oppgav kun til NTNU. Og det har de fortsatt med på UiO og UiB [Aftenposten]. Jeg er sterkt uenig, og har bedt Rekruttering AS redgjøre for saken.

En interessant tvist er at denne praksisen “overstyrer” en annen praksis NTNU har, nemlig at de ikke kan opplyse om noen studerer eller har studert ved NTNU uten samtykke fra vedkommende. Jeg sendte en mail til Studentservice NTNU, der jeg ba om å få bekreftet at en tidligere klassekamerat av meg faktisk hadde en master fra NTNU. Svaret jeg fikk var:

Hei Atle

Vi kan dessverre ikke bekrefte denne typen informasjon uten samtykke
fra vedkommende det gjelder.

Vi trenger derfor at [navn på person] kontakter oss selv og gir oss
tillatelse til at du kan få innhentet denne informasjonen. Dette er
standard rutiner ved Studentservice.

Beste hilsen
Studentservice NTNU

Det ironiske her er at jeg, som Rekruttering AS, med backing fra Kunnskapsdepartementet, kan kreve å få utlevert alle klasselister fra Instituttet, og der finne studiekameraten min. Jeg skjønner at ikke Studentservice kan utlevere denne typen informasjon, så at Kunnskapsdepartementet her skaper et smutthull synes jeg er forunderlig. Enda et argument for å kutte denne praksisen med utlevering av lister!

Hei!

Viser til siste tids medieoppslag rundt deres innhenting av “klasselister” fra UiO, UiB og NTNU. Jeg gikk selv ut fra Institutt for Bygg, Anlegg og Transport ved NTNU i 2009, og regner med at dere har innhentet mitt navn og kontaktinfo da dere innhentet data fra NTNU. Jeg har tidligere ikke reagert, men den senere tids medieoppmerksomhet har fått meg til å reagere.

Først vil jeg arrestere dere på en ting: Daglig leder hos dere, Klynderud, uttaler til uniforum.no 6. januar[1] at: “Jeg har aldri hørt at studentene ved NTNU reagerte”. Dette er feil, jeg og flere medstudenter, har reagert på dette, men ikke fulgt opp saken. Et lite søk på nettet burde få frem negative reaksjoner, som at Studenttinget ved NTNU reagerte[2], og at ledelsen ved NTNU er ukomfortable med KDs pålegg[3].

Dernest: jeg synes det er ukomfortabelt at KD tillater og at Rekruttering AS gjennomfører en slik innsamling av kontaktinformasjon. Jeg ønsker dermed å få vite om, og i så fall, hvilken informasjon dere har hentet ut om meg (det skulle være ganske lett, det finnes bare en Atle Frenvik Sveen her i landet). Jeg ønsker også å få vite hva dere vil gjøre med denne informasjonen, hvor lenge dere tenker å lagre den, og hvordan dere ser på det å kontakte meg pr telefon, da jeg har reservert meg mot telefonsalg i Brønnøysundsregisteret. Denne forespørselen retter jeg på bakgrunn av Ove Skåra i Datatilsynet sine uttalelser til aftenposten.no 9. januar [4].

NB: Denne eposten sendes i kopi til Kunnskapsdepartementet og Datatilsynet, samt publiseres på min private nettside atlefren.net. Eventuelle svar vil også kunne bli publisert, da jeg anser dette å være av offentlig interesse. Hvis dere ikke ønsker publisering av svar: vennligst spesifiser dette.

Håper på snarlig svar fra dere!

Med vennlig hilsen:
Atle Frenvik Sveen

[1]: http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2012/01/uib-leverte-ut-4600-studenter.html
[2]: http://www.universitetsavisa.no/student/article9895.ece
[3]: http://www.universitetsavisa.no/student/article9878.ece
[4]: http://www.aftenposten.no/jobb/Bygger-opp-database-med-alle-landets-studenter-6737534.html

Jeg begynner å lure, for det finnes etter hvert et utall av nett-tjenester som lar deg planlegge og dokumentere turen din, mange av disse laget av nerdene selv. La oss ta en titt.

Først av alt må jeg jo, med min manglende beskjedenhet, nevne MineTurer.org. Dette er en tjeneste jeg vil sette i etter turen-kategorien. Den fordrer at du har logget turen med GPS, og lar deg se hvor du har gått, samt en hel del statistikk. Siden er fortsatt i beta, og jeg lover noen spreke oppdateringer snart.

Så har vi et annet nerdeprosjekt, av Espen Isaken; Turkompisen.no. Dette prosjektet “gir deg kart over skiløyper og turstier i hele Norge”, og er basert på åpne data fra OpenStreetMap. Her kan du finne skiløyper og sommertraseer, og også printe dem ut for å skåne kartet ditt (apropos, Kartverket har lansert nye plastkart, som burde tåle endel).

Når vi er inne på skiløyper er jo skisporet.no en god ressurss, oversikt over skiløyper i Norge, med kobling mot GPS i prepareringsmaskinene så du hele tiden vet hvor de nypreparerte løypene er.

Så har vi ut.no, et samarbeid mellom NRK og Den Norske Turistforening. Her får du oversikt over alle løyper og hytter som tilhører turistforeningen, samt mye redaksjonelt materiale.

I samme “gate” som ut.no har du den nye løsningen lommekjent.no, et sammarbeid mellom bla.a. TV2, Skiforeningen og iNatur. Målet er å lage en løsning der du kan “[..] finne de gode turene bare de lommekjente vet om og i tillegg lage dine egne turer. Du kan også enkelt tracke dine egne turer og legge disse inn på Lommekjent og dele de med andre via sosiale medier”. Altså en slags mineturer.org på steroider .

Så har man jo kartverkets nettkart; norgeskart.no, som jo ikke er noen spesielt tur-rettet tjeneste, men som gir deg direktetilgang til statens kartverks nyeste og mest detaljerte kart, med funksjoner som utskrift, avstandsmåling og høydeprofiler, som kan komme godt med for turplanlegging. Når vi er inne på kartverket, de lanserte nettopp en webservice for å generere høydeprofiler fra GPX-filer. Jeg vurderer å bruke denne på MineTurer, og bor det en nerd i deg kan den nok være spennende å se på!

Det var de tur-relaterte tjenestene på nett jeg har oversikt over. Jeg regner med at du som leser enten jobber med eller kjenner til andre tjenester? Hvis det er tilfelle hadde jeg satt pris på om du sa fra i kommentarfeltet, slik at jeg får oppdatert denne bloggposten.

Eller sitter du kanskje med en god ide for en slik tjeneste? Hva føler du mangler i tilbudet? Kjør debatt!

På Nordpolet kan de handle inntil 24 bokser øl i måneden, en halv liter hetvin og to liter brennevin. Vin derimot, kan alle handle ubegrenset.

Men, slik er det ikke mer. Øl er så mye mer enn lunken industripils og doven Tuborg. Øl er kultur, og øl er i skuddet. Dog, noe av nedlatenheten ligger over ølet fortsatt. Forestill deg at du er på en fin resturant og bestiller en dyr middag. Så kommer det til drikke: “en vin”. Kelneren ville sett rart på deg. Bestill så “en øl”, og du får sporenstreks servert en Ringnes (eller Dahls, eller Hansa, avhengig av hvilket bryggeri resturanten har avtale med).

Vel. Det finnes steder som kan øl. Den Gode Nabo i Trondheim, Cardinal i Stavanger og Schouskjelleren i Oslo er eksempler på steder som kan øl. I tillegg er alle de nye norske mikrobryggeriene et tegn på at øl er i vinden.

Men vil politikerene våre innse dette? At det foregår en revolusjon, vi har fått en ny eksportvare og tatt opp igjen gammel kultur? Neida, bannlys, bannlys, bannlys dette djevelens verk er omkvedet. Se bare på drikkeglede.no, nettstedet til Bryggeri- og drikkevareforeningen. De får ikke lov til å publisere bilder av øl, med trusler om dagbøter på 25.000 kr. Eller Daglighallen på Samfundet, som “i lengre tid publisert bilder, omtaler og prising av øl”, noe som bryter med norsk lov må vite.

Sett dette i kontrast med at Arbeiderpartiet må gi etter for EU og tillate alkoholreklame på Norsk tv. Sett dette i kontrast til Vinmonopolet, som pusher vin, gir ut egne blader om vin (og øl) og kan tillate seg å anbefale øl i hytt og svime.

Dette er så dumt som det kan få blitt. Min påstand er at skikkelig godt øl senker forbruket, det leder oss ikke ut i avgrunnen. Øl er kultur, det er godt og det kan da ikke være så jævli farlig at en skikkelig pub opplyser om hva de har inne, til hvilken pris? En fjortenåring havner ikke på legevakta for pumping fordi Den Gode Nabo selger Mikkelers Beer Geek Breakfast.

Heldigvis finnes det håp, også i det politiske liv. Det håpet heter Venstre. Jeg merker det varmer hjerterota å se at det finnes politikere som evner å tenke så fornuftig.

Dermed vil jeg bare avslutte med et sitat fra Bryggeriforeningens Petter Nome:

Vedtaket er bare trist, og rammer arbeidet for å skape en sunn og ansvarlig ølkultur

Skål!

Hvis du har holdt på mer enn noen timer med enkle nettsider, blogger og “lavnivå” webutvikling basert på rimelige webhotell har du sikkert hørt om begrepet LAMP. Dette er en fellesbetegnelse på teknologier som gjør at du kommer langt med å lage deg en nettside; Linux, Apache, MySQL og PHP (eller Perl eller Python).

De aller fleste webhotell tilbyr en LAMP-løsning, og det av flere grunner; det er enkelt å komme i gang med, det fungerer meget bra og det er fri programvare. Dermed slipper man å betale lisensutgifter. Dette gjør også at det er mange som tilbyr den samme tjenesten, og man fokuserer på at ting skal fungere godt sammen.

Vel, jeg har ikke tenkt så mye på LAMP de siste årene. Jeg kjører WordPress på bloggen min her, og slipper å tenke på detaljene. På jobb går det i Java, med web-løsninger via Spring og Tomcat. MySQL er droppet til fordel for Oracle, eller PostgreSQL. Og vi hoster serverene selv, slik at vi kan installere det vi trenger.

Men, når jeg skulle i gang med MineTurer ville jeg ha ting på en egen server, helst på et webhotell. Men, nei. Det finnes få (om ingen) webhotell som tilbyr ferdiginstallasjoner av PostGIS og Geoserver (hvis vi da ser bort fra tjenester som GisCloud). Dermed endte jeg opp med Amazon EC2, der jeg kunne sette opp min egen linux-installasjon. Og så begynnte jeg å tenke, burde det ikke finnes en LAMP for webkart også?

Jo, det synes jeg. Men da må vi ha et catchy akronym: POG! Hva står det for? PostGIS, OpenLayers og Geoserver såklart. Dette er henholdsvis database, server og klientside-programmer som brukes for å lage kartapplikasjoner på nett. De er alle fri programvare, og selv om det finnes alternativer (mySQL med spatial, Mapserver, TileMill¸ Leaflet etc etc) er de definitivt mye brukt.

Vi har jo allerede OpenGeo Suite som kan kalles POG, med noe ekstra, men jeg ser frem til at flere kan levere slike løsninger, slik at det i fremtiden blir enda enklere for folk å sette opp sine egne kartløsninger på nett, uten å måtte ty til Google Maps.

Siden jeg har komponert ordet selv har jeg stålkontroll på både opphav og betydning. Google finner (før jeg publiserer denne posten), kun ett treff på ordet “teknologi-lunte”, nemlig min kommentar på en bloggpost hos Eirik Newth. Det er ikke så rart, for det var her jeg brukte ordet første gang.

Ordet er altså “teknologi-lunte” (jeg er litt usikker på om bindestreken trengs), og beskriver et fenomen de fleste kjenner, men kanskje ikke har noe godt ord for. Jeg brukte det for å beskrive samboeren, som ifølge seg selv har meget kort lunte når det gjelder teknologi. Jeg vil påstå ca 1 nanometer.

Vi har alle en teknologilunte, men jeg tror det er symptomatisk at hu har en kort teknologi-lunte, mens jeg har en rimelig lang. Dog, det kommer ann på. Jeg kan godt bruke mye tid på å få skjermene mine til å fungere i Linux, eller få bygd javascript-maven-plugin, men gi meg en dekoder som ikke fungerer når jeg skal se på TV, og lunta er kort.

Det fører meg til følgende hypotese om teknologilunte: Dess mer du kan om noe, dess lengre lunte. Og hvis du i tillegg er klar over at det du sliter med er laget gratis av noen ildskjeler, da har du enda lengre lunte. Har du på den annen side liten kunnskap eller har betalt flerfoldige tusen for et produkt forventer du at driten skal funke, NÅ!

Og, uten å bli for analytisk her, tror jeg grunnen til at Linux har slått såpass dårlig ann på desktop ligger. Jeg har ikke noe problem med å google opp løsninger på en eller annen rar binding til en komponent som mp kompileres før jeg får spillt av musikk, eller åpna en fil. Andre, synes dette er bortkasta tid, og kjøper en Mac, der ting “bare fungerer”. Eller en Kindle. You get my drift.

Uansett, jeg håper du tar i bruk ordet teknologi-lunte når du skal snakke om dette, sannsynligvis kjente, fenomenet neste gang. Så får vi se hvor mange Google-treff ordet får om et par måneders tid!

Jeg registrerer at en gammel sak har fått nytt vind i seilene. Jeg husker det var snakk om det da jeg studerte, men nå har man visst fått med seg mediene også. Vi snakker om datastudenter som vil få avlegge eksamen på pc.

Begrunnelsen: man skriver aldri kode på papir, og det er langt unna fremtidige arbeidssituasjoner. Jepp, det er det, men jeg støtter fremdeles ikke kravet. La meg få utdype hvorfor.

Nei, kode skrives ikke på papir, det skrives i en teksteditor, eller et IDE. Dog, ingen skriver egentlig noe som helst for hånd mer. Dermed mener jeg at datafag ikke står i en særstilling. For, slik jeg opplever arbeidslivet, er det ikke en pc som et det viktigste. Det er ressurssene jeg har tilgang til, det jeg har i hue.

Tenk deg følgende; dra ut nettpluggen i maskina di, fjern all eksempelkode og annen kode du har liggende. Er dette normal arbeidssituasjon? Så, fjern alle kollegene dine. Normalt? Plasser så pcen din i en gymsal, sammen med 400 andre du ikke kan snakke med. Begrens så tiden du har til rådighet til 5 timer, og nekt deg selv å reise deg for å strekke på beina, spise lunch eller hente kaffe. Normal arbeidssituasjon? Neppe.

Legg så til det faktum at oppgaven din ikke er å utvikle en løsning, men å implementere Quick Sort, vise hva en linka liste er eller lage et ER-diagram for en kundedatabase.

Ser du poenget mitt? Saken er at en 5-timers eksamen ikke kommer i nærheten av “normal arbeidssituasjon” uansett. Krev heller prosjektoppgaver, kundestyrte prosjekter og hjemmeeksamen, det er mye bedre å bruke penger på dette enn å lære opp ett lass eksamensvakter til å sjekke pcer.

Så er det jo slik at 5-timers eksamen vil bli brukt fortsatt. Og ja, jeg skal innrømme at det er noe drit, men om sensor kicker på et manglende semikolon eller en feilplassert bracket er det noe grunnleggende feil. Jeg skriver selv som ei kråke for hånd, men jeg tyr ofte til papir for å komme frem til løsninger.

Så, for å konkludere; pc på eksamen er feil fokus. Skal du ha “relevant arbeidssituasjon”, kjemp for flere innleveringsoppgaver og gruppearbeider, eller involver deg i et Open Source prosjekt. Dessverre tror jeg denne kampanjen kan medføre at man får pc på eksamen, med dertil hørende problemer, og det resultat at andre områder nedprioriteres.

Et eksempel, jeg har på twitter frontet geomatikk-miljøet mye, og har nok fått endel følgere av den grunn. De tenker kanskje at jeg kan ha noe fornuftig å si om fagfeltet mitt. Det har jeg forhåpentligvis, men for å få med seg det må man også høre på meg være ravende irritert på politikerbrøhuer, kritisere religion og annen overtro og du kan sikkert også slumpe borti at jeg slenger endel syrlige stikk til Apple. For ikke å nevne alle tilsynelatende meningsløse ytringer om dagsnytt 18 og hva jeg leser for tiden.

Og bloggen min? Jeg poster ikke så ofte, men når det kommer et innlegg kan ingen vite om jeg er sur på Byavisa eller om jeg har tenkt litt rundt hva som skjer i geomatikkmiljøet.

Dette må være slitsomt. Man følger meg fordi jeg er opptatt av ett tema, men så får du et salig koldtbord av meninger, ytringer, refleksjoner ispedd noe fakta. Noen rød tråd er ikke å se i mils omkrets. Noen løser dette med separate blogger og twitter-profiler. Jeg har lurt litt på dette, tenkt over saken, sett på argumentene jeg kommer med mot min stil over. Og jeg har (ikke overraskende) kommet til en konklusjon; jeg endrer meg ikke!

Det jeg setter pris på hos andre er nettopp at de har flere sider, vi kan dele noen interesser, og de kan åpne mine øyne for nye. Jeg synes det er kjedelig med tørre, korrekte og spissede online-personligheter. De blir så lite ekte. Og, i motsetning til hva det virker som om sosiale medier dreier seg om skal vi tro ekspertene, er ikke flest mulig lesere og followers et mål. Jeg skriver for min egen del, les det hvis du vil. Såklart er det hyggelig at folk setter pris på det jeg gjør, men hadde jeg vært opptatt av sidevisninger og retweets alene hadde jeg nok skifta kjønn, blitt ti år yngre og fått en rosafarge på bloggen;)

Så da veit du det, jeg er like bastant, spydig, sær og mangesidig på nett som ellers i livet, og følger du meg her får du nettopp hele pakka. Blir du støtt av mitt syn på religion, men synes jeg skriver fornuftig om geomatikk-spørsmål? Ja, da får du finne ut hva du vil. Jeg er opptatt av begge deler og skriver om begge deler. Så får heller Klout-scoren og besøkstallene være lave!

Håper du blir med videre!