jeg liker netthandler med faktura, da slipper jeg å klikke meg gjennom betalingshelvette når jeg kjøper (men får bankhelvette senere)..

Dette ble trigget av følgende hendelse: Jeg kom til å tenke på at det er mamut-salg på gang, og at nettbutikkene også har dette. Da tenkte jeg at jeg burde se om de hadde noe spennende. Capris.no hadde forsåvidt bare en bok på “salg” som var interessant, men jeg endte opp med å kjøpe ytterligere tre bøker (som alle var billigere enn Mamut-tilbudet, engelsk pocket FTW, men nok om det).

Jeg har mange ganger tidligere handlet på Capris, og dermed har jeg en profil der. I det siste har de også begynnt med faktura, slik at man kan betale når man får pakken (forsåvidt ikke noe nytt). Dette gjorde at jeg kunne gjennomføre handelen min med et minimum av klikk, henting av kort, tastetrykk og eksterne sider. Vanligvis er prosessen for å betale med Via på nett følgende:

1. Finn kort
2. Skriv navn, kode og utløpsår/måned
3. Snu kort, skriv CRC (eller hva det nå heter)
4. “neste”
5. Skriv passord fra nettbank på Verified by Visa
6. Tilbake til nettbutikkens side, godkjenn

Dette er ørtogbørti skritt for mye, og nok til å drepe kjøpelysten til mange. I en fysisk butikk er stegene enklere:

1. Finn kort
2. Sett inn/dra kort
3. Tast kode + ok

Mye enklere. Dette er mitt største argument mot netthandel. Det er så mange klikk og inntastinger at man blir gal!

Men, ja, som jeg også skriver: jeg får bankhelvette senere, det består av følgende:

1. Skriv fødselsnummer + passord
2. Finn kodekort
3. Skrap og skriv kode (ja, jeg har skandiabanken)
4. Finn regningsbetaling
5. Let fram faktura
6. Skriv dato, beløp, mottaker, kontonummer og KID
7. Hvis du ikke har deaktivert skiten: finn frem kodekort på nytt
8. Bekreft

Dermed blir spørsmålet? Når kan jeg få e-faktura fra netthandelen min?

Dette tenkte jeg å gjøre noe med! Derfor har jeg bestemt meg for at jeg fra nå av skal skrive en post her hver gang jeg kjøper nye bøker. Planen er å beskrive bøkene og hvorfor jeg kjøpte dem, og hvis jeg har kommet i gang med å lese dem også skrive noen ord om hva jeg synes om dem.

Den meget interesserte leser vet såklart at informasjon om hvilke nye bøker jeg har skaffet meg finnes på librarything-siden min, men der er det mest tabularisk data. Dermed tenkte jeg at å poste litt her ville gi ting litt mer kjøtt på beina.

Dermed kommer, litt forsinket, en oversikt over bøkene jeg kjøpte for å feire at nye bokhyller er på plass. Disse bøkene ble kjøpt for julegaven fra mormor, så hvis du leser dette skjønner du at gaven kom til god nytte!

Denne gangen (som ofte ellers) valgte jeg å kjøpe bøker fra Capris.no, noe som skyldes både pris, utvalg og service. På engelske bøker er de markedsledende i Norge. Anbefales!

Og endelig, lista, in no particular order

Bad Science av Ben Goldacre

Bad Science ble anbefalt over på Skepsis-bloggen for over to år siden. Jeg har imidlertid vært meget treg med å skaffe meg denne boka. Jeg gjorde et forsøk på å kjøpe den på Ark (eller noe slikt) for et års tid siden, men dama i kassa så bare dumt på meg. Lenge leve nettet!

Boka er godt beskrevet på Skepsis-bloggen, men kort fortalt er det en “Innføring i Skepsis”. Den tar for seg hvordan diverse sjarlataner misbruker vitenskapelig teminologi for (i hovedsak) å selge deg ting du ikke trenger. Jeg er 3/4 ferdig med denne boka, og kan allerede si at den havner høyt på lista mi! Vel verdt kjøpet, den er informerende, men på samme tid skrevet med en vittig penn.

The Bonfire of the Vanities av Tom Wolfe

Denne boka fikk jeg anbefalt av min kjære, annet enn det har jeg lest “En helstøpt mann” (eller “A man in full”). Den var såppass bra at jeg valgte å prøve en ny bok av samme forfatter etter en anbefaling. Skal bli spennende å se!

Animal Farm av George Orwell

Denne trenger vel ikke noen introduksjon, jeg har lest 1984 og synes jeg burde få med meg denne også. Det er vel kort og godt en klassiker man burde ha lest en gang her i livet (lurer på hvorfor vi aldri gjorde det på skolen?).

American Psycho av Bret Easton Ellis

Jeg har sett filmen, og likte den. Jeg har hørt flere si at dette er en syk bok, mye sykere enn filmen. Vel, du kan ikke si det uten at jeg vil finne det ut. Dessuten passer den jo godt inn i filosofien min: “les boka bak filmen så ofte som mulig“. Jeg er generelt av den oppfatning at boka er bedre enn filmen, men om det er best å først lese boka og så se filmen eller omvendt? Aner ikke. Ser du filmen først er storyen kjent når du leser boka, og opplevelsen blir kanskje ikke så bra, men du får flere detaljer. Leser du boka først vil filmen skuffe av to grunner: 1) Alt i boka er ikke med. 2) Folk, steder, hendelser er ikke som du så dem for deg. Vi får se her, det er lenge siden jeg så filmen, noe som kanskje er like greit?

And Another Thing.. av Eoin Colfer

Denne boka har undertittelen “Douglas Adams’s Hitchhiker’s Guide to the Galaxy: Part SIx of Three”. Som fans av HHGTTG vet var det opprinnelig “a trilogy in five parts”. Det at noen nå skriver en sjette del gir meg litt blandede følelser, det er jo ikke Adams vi snakker om mer (desverre), og når andre “overtar” en serie kan det gå mange veier. Jeg bestemte meg imidlertid for å gi denne en sjangse, satser på å komme tilbake når jeg har lest den.

The Greatest Show on Earth av Richard Dawkins

Richard Dawkins har jeg vel nevnt før her på bloggen. Mannen er biolog og er brennende opptatt av evolusjon. Han har skrevet flere gode bøker om emnet, og denne siste er et direkte angrep på alle som hevder at evolusjon ikke er et faktum.

Det betyr ikke at boka kun er egnet for de som stiller seg tvilende til denne påstanden. Den gir en god innføring i hva evolusjonen faktisk dreier seg om, og hvorfor det faktisk er en helt fantastisk teori. Eller, som den hele tittelen skulle ha vært: “Evolution, the greatest show on Earth, the only game in town”. Denne har jeg faktsk lest ferdig, og i det store og det hele er jeg meget fornøyd. Kanskje litt vel mye gjentakelser for de som har lest noen av hans tidligre bøker, og noe vel basic teori om hva vitenskap er og sånne ting. Dawkins er også (litt for?) glad i fotnoter litt på siden av hovedsaken, noe som kan bli litt slitsomt for en som leser alle fotnoter

Men, skal du lese kun en bok om evolusjon kan jeg ikke skjønne hvorfor det ikke bude være denne!

MultiReal av David Louis Edelman

Hva kan jeg si? Jeg kjøpte den første boka i serien og ble litt fascinert. Dermed tenkte jeg at jeg like godt kunne få med meg del 2 også, så får vi se om jeg henger med til del 3?

Beyond Band of Brothers av Richard D. Winters

Jeg har flere bøker om Easy Company og Dick Winters. På tross av det tenkte jeg at en til kunne ikke skade. Winters fremstår i alle fortellinger som en født leder, og jeg er spent på om denne boka kommer nærmere på fyren enn de andre.

Europe Central av William Vollmann

Jeg husker ærlig talt ikke hvor jeg ble anbefalt denne boka. Det jeg vet er at det er en fiksjonsroman som foregår med 2. verdenskrig som bakteppe. Jeg liker bøker om 2. verdenskrig, og selv om jeg for det meste holder meg til faglitteratur om saken har det blitt endel skjønnlitterære bøker om temaet også. Derfor bestemte jeg meg for å prøve denne. Hvordan den er? Vel, det gjenstår å se!

Between the Assassinations av Aravind Adiga

Jeg fant White Tiger av samme forfatter helt tilfeldig i høst en gang, og ble utrolig fascinert. Spennende, velskrevet og forsåvidt en tankevekkende bok fra et moderne India. Jeg vet ikke så mye om denne, men fra en forfatter med en så god førstebok forventer jeg endel. Håper jeg ikke blir skuffa!

Har du lest noen av disse? Har du noen tips til bøker jeg burde skaffe meg? Jeg lytter gjerne!

Forfatteren sto listet som “Harun Yahya“, også kjent som Adnan Oktar. Wikipedia har følgende å si om mannen:

[..] is a prominent advocate of Islamic creationism in the creation-evolution debate and, more particularly, supports Old Earth creationism. He is against Zionism and Freemasonry and sees them as very interrelated movements, though he denounces anti-Semitism and terrorism, which he says are products of Darwinism.

Så, hva tror du? Jeg kjøpte såklart boken. De som kjenner meg eller har fulgt med på bloggen en stund vet at kreasjonister er noe som opptar meg. Jeg fant fort ut at fyren var potte tett i nøtta, og hadde andre bøker som “Hell, Ressurection, Death”, som

[..] based on the Qur’an, makes a detailed depiction of the moment of death, the day of judgement, and the penalities in hell [..]

Men, jeg har aldri lest boka i sin helhet. Jeg frykter den er full av vås, og er en fornærmelse mot min forstand. Dog har jeg bladd litt i den, og skummet noen sider. Hovedbudskapet er vel at “darwinismen” er rot til så mye vondt, og dermed må den være usann. Og Gud (eller Allah) er svaret. Dette synet oppsummeres “godt” på side 157:

And it can be seen that, even tough most people are unaware of the details of Darwinism, they live a life that Darwinism foresaw for mankind.

Because they live a life which is ruthless and which will eventually come to an end, these people are carried away by great depression, pessimism, and hopelessness. The thought that everything will end with death and become as nothing causes these people to be unhappy and shut up within themselves. One of the reasons behind suicides, psychological problems, and depressions is the negavives [sic] effect of the Darwinist spell on human psychology.

Og på side 158:

He who believes that the only point of live is to pass on his genes, and that everything ends with death, that nothing he does in the world has any meaning, who thinks that friendship, love, goodness, and beauty have no value, will think that life is pitiless and unnenecessary and will be able to take no pleasure from anything

Og løsningen? Den kommer på side 159:

Whereas a person who believes in God and the hereafter is aware of what an important outcome he is living for. He always bears the joy and hope of winning the mercy of God and paradise. Whatever happens he gives thanks to God: for which reason he never falls prey to hopelessness and pessimism.

Så, først av alt. Jeg er en ateist og jeg er overbevist om at evolusjon er fakta, på samme måte som jeg er overbevist om at gravtiasjonsteorien er fakta. Det vil si at jeg ikke kan se noen ting som motbeviser disse vitenskapelige teoriene (hvis du er usikker på hva som menes med “vitenskapelig teori” anbafaler jeg deg å lese Richard Dakins “The Greatest Show on Earth“). Dermed skulle jeg, ifølge Adnan, lide av deperesjoner, pessimisme og en følelse av håpløshet som til syvende og sist burde drive meg til selvmord. Men det gjør jeg ikke. Jeg trives faktisk meget bra. Jeg innser at det ikke akkuratt er kjempespennende å tenke på at “jeg er en stor tilfeldighet, og om 50-60-70 år er det over og ut for meg.”. Men, jeg depper ikke av den grunn. Jeg har ett liv, og det lever jeg!

Adnan, derimot, mener ikke dette. Han frykter disse tankene. Og dermed mener han at evolusjonen (eller darwinismen, som han kaller det) må være feil. Dette er en typisk logisk fallgruve, kjent som argumentum ad consequentiam. Richard Dawkins beskriver denne i den ovenfornevnte boka “The Greatest Show on Earth” (side 402):

X is true (or false) because of how much I like (or dislike) its consequences.

Og hvis det skal være det beste argumentet mot evolusjon, ja da går det galt

Jeg jobber med, og har en utdannelse som dreier seg om, digitale kartløsninger. Jeg trenger vel kanskje ikke en gang nevne at det finnes en rekke biblioteker, programmer og standarder som brukes i denne sammenhengen. OpenLayers, Google Maps, GeoTools, Geoserver, PostGIS, GDAL/OGR, SOSI, WKT, GeoJSON og GML er noen eksempler.

Det er mange ting å passe på her, og mye har med koordinatsystemer å gjøre. Et av “problemene” er at det er mange av dem, men der kommer transformasjonene inn. Et annet problem, som får meg til å lure på hva som er opp og og til er hvordan koordinatsystemet er satt opp. Det tenkte jeg å se litt nærmere på her.

I mattetimene ser koordinatsystemene gjerne ut som på figuren under:

Her legger vi merke til at aksen som går oppover er Y, og aksen bortover er X. Det er her problemene oppstår i GIS-verdenen. Det første jeg lærte i det første Geomatikk-faget var at X var oppover (og at sirkelen deles i 400 gon, ikke 360 grader). Her har vi en kilde til frustrasjon. I tillegg kommer de “ekle” skapningene Lengde- og Breddegrad inn. Da heter ikke aksene X og Y mer heller, men Ø og N (for Øst og Nord), eller V og S hvis vi er på de negative sidene av aksene. Her har vi enda en kilde til frustrasjon, siden dette blir hhv. Longitude og Latitude , som da blir E og N (eller W og S). I tillegg kan man brude de greske symbolene lille lambda (λ) for lengdegrad, og lille phi (φ) for breddegrad, men disse er vanskelig å få til i kode. Dermed har vi også formene lon (for longitude) og lat (for latitude).

Og når det gjelder X som opp? Vel, det gir mange blanke i…

Da blir altså systemet vår som i figuren under:

Og her starter problemene, for hvordan representerer man dette i kode?

For å starte lett. Google Maps har en klasse for geografiske punkter de kaller GLatLng. Den har følgende constructor:

GLatLng(lat:Number, lng:Number, unbounded?:Boolean)

Dvs, først Bredde-, så Lengdegrad. Metodene for å hente ut disse heter lat() og lng(). OpenLayers har klassen LonLat, med følgende constructor:

OpenLayers.LonLat(lon,lat)

Og bestanddelene kan du hente ut som propertiene lon og lat.

Dermed har vi allerede to forskjeller, Lon og Lng som begge er Lengdegrad, og rekkefølgen de skal inn i. Og værre skal det bli. PostGIS bruker x og y, og som de sier i en note i dokumentasjonen:

Note x is longitude and y is latitude

Der har vi altså det første eksempelet på at det jeg lærte om at x er opp ikke brukes.

PostGIS bruker også formatet WKT, der et punkt representeres med:
POINT(X Y)
Dette er i det minste konsistent med resten av PostGIS.

GeoJSON gjør noe av det samme, der sier de:

The order of elements must follow x, y, z order (easting, northing, altitude for coordinates in a projected coordinate reference system, or longitude, latitude, altitude for coordinates in a geographic coordinate reference system).

Altså: X er bort, og Y er opp. X kommer før Y. Legg også merke til notisen om projected og unprojected coordinate system, noe jeg ikke har nevnt. Kort fortalt: X og Y er ikke helt det samme som lon og lat.

Så langt har bare Google vært uenige med resten. Men here comes SOSI, et norsk format. Her er syntaksen for et punkt:
.PUNKT
..NORD tall
..ØST tall
(la oss for et øyeblikk ignorere bruken av Ø i kode). Her ser vi at Nord kommer før Øst (jeg er dog usikker på om det må ha denne rekkefølgen).

GeoTools har en artig take på det hele. Her har man en DirectPosition2D, som kan konstrueres med:

DirectPosition2D(CoordinateReferenceSystem crs,
double x,
double y)

Men dette er jo ganske standard, helt til du leser følgende:

Constructs a 2D position from the specified ordinates in the specified CRS. Despite their name, the (x,y) coordinates don’t need to be oriented toward (East, North). Those parameter names simply match the x and y fields. The actual axis orientations are determined by the specified CRS. See the class javadoc for details.

Her er det altså CRS, eller koordinatsystemet som betsemmer dette.

Ogå så har vi GML, her klarer jeg faktisk ikke å finne ut hva som skal i hvilken rekkefølge. Any clues?

Og med det tror jeg vi avslutter, før jeg begynner å snakke om Bounding Boxer (det får bli neste post i serien).

Og ja, jeg er ikke 100% sikker på at alt jeg har skrevet her er 100% riktig, så ikke ta alt du leser for god fisk, og finner du feil så si gjerne ifra!

Hei!

Sender denne mailen i kopi til daglig leder i Byavisa, da jeg ønsker en
reaksjon på saken.

Jeg har for lenge siden reservert meg mot Byavisa, all den tid jeg synes
det er en dårlig unnskydning for å levere en bunke reklame i postkassa/på
døra mi.

I dag fant jeg, på tross at jeg har bestillt og festet “Byavisa – nei
takk!” klistremerker på både postkassa og døra mi, en bunke med reklame,
reklame og byavisa liggende på dørmatta. I denne bunken teller jeg 5-6
reklameinstikk pluss en “byavis” på 36 sider, hvorav 15 sider er helsides
reklamer, pluss 3-5 sider til med reklame spredd rundt omkring.

Dette er en reklameprosent på nærmere 50, hvordan dette kan forsvares som
“journalistikk” er for meg uforståelig. Jeg skal dog ikke grave mer i
dette, men oppfordre dere til å ta en runde med budene deres. Jeg vet de
får en kortere rute av å levere “over alt”, men man burde forvente at de
klarer å titte opp på døra mi og se klistremerket der det står “Nei
takk!”.

Hvis dette ikke bedrer seg ber jeg om at dere snarest sender meg en ny
dørmatte med teksten “Byavisa Nei Takk!” i 40 cm høye bokstaver printet
på, så kanskje budene deres klarer å skjønne tegninga?

På forhånd takk for hjelpen og oppmerksomheten!

Med vennlig hilsen
Atle Frenvik Sveen

Men, det som har endret seg, og som er temaet for denne bloggposten er det faktum at den Bunnpris-butikken som er nærbutikken min i dag ikke har post-i-butikk funksjon. Jeg er nemelig så uheldig å ha et postkontor som “mitt” postkontor. Det betyr at alle pakker og brev med hentelapp må hentes der.

Det burde jo være en god ting. Et godt, gammeldags postkontor med skikkelige postmenn (og -damer), som faktisk vet hva de driver med. Da burde jo ting gå smertefritt. Joda, forsåvidt gjør det jo det. MEN, og her er det store MEN: De er jo aldri åpne. Bunnprisen med post-i-butikk som var mitt forrige postkontor hadde åpent til ti-elleve på kvelden. Posten; den stenger fem-seks. Håpløst! De kan ha så godt personale de bare vil, er det stengt når jeg har mulighet til å hente pakka mi fungerer det dårlig. Ei heller trenger jeg skikkelige postmenn, enhver klarer å finne en pakke til meg. Derfor skulle jeg ønske jeg kunne hatt en post i butikk som postkontor igjen, der kunne jeg til og med spørre om en pose!

Dog: noen smutthull finnes: Komplett.no lar meg velge hvor jeg vil hente pakkene mine, og capris.no bruker ikke posten i det hele tatt, men et selskap som heter “MyPack”, som tydeligvis er det svenske postverket. Med dem kan jeg hente ut pakkene mine på nærmeste ICA Maxi eller en annen butikk.

I januar var jeg inne i mitt siste semester på NTNU og skulle i gang med å skrive masteroppgaven min. I den forbindelse skrev jeg en rimelig lang post om det å skrive en oppgave. Flere kommentarer dukket opp, både tilbakemeldinger og vidre tips.

I februar var fortsatt masteroppgaven min noe som (naturligvis) opptok meg, men jeg hadde registrert at det var flere som lurte på hva jeg drev med. Dette prøvde jeg å forklare i en bloggpost, som ikke ble så veldig debattert. Så kan man jo lure på om det var fordi jeg var så klar som det er mulig, eller fordi temaet er marginalt og dårlig forklart..?

I mars ble det oppdaget at en lærer på Moltemyr skole i Arendal publiserte kreasjonistisk svada løgn på skolens hjemmesider. Det ble et oppstyr på twitter uten like. Jeg hang meg på og skrev posten “Det er da bra med skepsis?”. Denne ble heftig kommentert, både av meningsfeller og knekkebrød “alternative”.

I april tok jeg et oppgjør med en leserkommentar i adresseavisa, der jeg gjorde mitt beste for å avlive endel usannheter om “NTH-streberene”. Det artigste her var at kommentarforfatteren tok seg tid til å svare på svaret mitt. Desverre ble jeg ikke noe klokere av den grunn.

I mai begynnte det å nærme seg innspurten på oppgaveskrivingen min, men alikevel skrev jeg ti bloggposter, og flyttet bloggen til nytt domene. I tillegg lurte jeg på hvor du var når Norge mistet all troverdighet.

I juni leverte jeg masteroppgaven min og annonserte at jeg hadde fått meg jobb.

I juli hadde jeg ferie, men rakk å skrive en bloggpost fra fjellturen i Vestre Slidre jeg hadde i juni sammen med bror min. Ellers var det ganske dødt her på bloggen.

I august begynnte jeg i jobb, og så tilbake på hva jeg burde gjort som student, i lys av en guide fra Adressa. I tillegg skrev jeg en post om passord som avstedkom mange gode kommentarer og tips.

I september var jeg godt i gang med jobb, noe jeg reflekterte litt over. Bortsett fra det var det ganske stille på bloggen.

Enda stillere ble det i oktober, da kunne man nesten tro bloggen hadde degenerert litt.

I november tok aktiviteten seg bittelitt opp. Dette skyldtes først og fremst at jeg måtte få ut litt irritasjon/oppgitthet over en gjeng konspirasjonsfantaster på viddene. Kom igjen Røiseland, nanochipper med GPS i svineinfluensavaksinen som gjør at CIA kan tracke oss, overalt, alltid? Du ER ikke så tom i skallen? Seriøst?!?

I desember var jeg max materialistisk og lat, og kopierte mer eller mindre ønskelista mi fra året før. Bortsett fra det var det ganske stille denne måneden også.

Så får vi tro at siste halvdel av 2009 ikke er representativt for aktiviteten på denne bloggen også i 2010 (skal vi forresten si totusenogti, eller tjueti?)

Jeg tenkte enkelt å greit å ta lista fra i fjor, fjerne det jeg har fått og hive på det jeg har kommet på siden sist. Enkelt og greit.

• En kokebok. DinMat så på en del kokebøker for en stund siden. Det var spesielt to som fenget interessen her. Den italienske matbibelen Sølvsjeen og Gordon Ramsays Fast Food.Disse har jeg begge to nå
• The Complete Monty Python’s Flying Circus 16-Ton Megaset. Monty Python er genialt, og deres YouTube-stunt gav dem enda en stjerne i boka mi. Jeg har ikke hele 16-ton-pakka, men samlede Flying Circus, og det holder nok
• Oppmålingen av verden av Daniel Kehlmann. Ja, jeg er glad i bøker, og denne høres spennende ut! Denne kjøpte jeg meg, og den anbefales!
• Bad Science av Ben Goldacre. Denne fikk god omtale på Skepsis-bloggen og virker spennende. Denne har jeg fortsatt ikke funnet!
• Whiskyglass, eller tumblere som noen vil kalle det. Jeg vet ikke om noen spesielle modeller, men flotte må de jo være Disse er i boks!
• Vi fortsetter med glass, ølglass av en skikkelig type (dvs med en innsnevret topp) er å foretrekke. Ei heller her noen store formeninger, men noen med logoen til norges beste bryggeri hadde ikke vært å forakte. Det er disse også, innflyttingsgaver er fint!
• Ei skikkelig steikepanne, gjerne med teflon. Den gamle IKEA-panna begynner å bli mer sticky enn non-sticky, og skal jeg bruke kokebøkene jeg får trenger jeg jo skikkelig utstyr Den er i boks, men Wok’en min fungerer ikke på induksjonsplata mi!
• En Acer Aspire One (med Linux såklart) hadde vært artig å leke med. Jeg vet ikke helt om jeg er SÅ gira på en slik mer
• Jeg sikler også litt på en Popcorn Hour A-110, men det fordrer at jeg får meg en filserver og en bedre TV. Så med mindre du vil bruke et par studielån på meg trenger du ikke kjøpe denne
• Jeg vet ikke om den nye sesongen av “Berserk til Valhall” er på få på DVD, men er den det ønsker jeg meg den! Jeg vet den finnes på nett-tv, men jeg vil ha plast! Denne har jeg ikke lett så hardt etter, men sier ikke nei takk i år heller!
• Jeg hater å handle klær, så her kan man glede meg ganske lett. Gjelder i år også!
• Bøker generelt er som regel en slager, men jeg leser helst engelske bøker på orginalspråket. Kan også være en ide å sjekke innom biblioteket mitt for å sjekke om jeg har en bok fra før . Du kan jo også sjekke bokønskelista mi
• EVA Solo har noen blomsterpotter med selvvanne-funksjon. De heter Flower Power, og passer glimrende til en basilikumskvast
• Magasinet har skikkelige, grå ullsokker av den tykke typen. Jeg hamstret noen par i sommer, men kan godt ha flere.
• En brenner av type Primus MultiFuel eller OmniFuel hadde ikke vært å forakte. Noen som har anbefalinger her?
• Jeg trenger en elektriker. I går!
• Salongbord, oppvaskmaskin, flatskjerm-tv og dusjkabinett er også ting som må på plass her. Dog vil jeg gjerne konsulteres om du ønsker å gi meg noe av dette
• Et mini-ITX hovedkort og en SSD-disk hadde også kommet bra med til et prosjekt jeg har planer om (mer om dette senere)

Og med dette tror jeg vi kan konkludere med at jeg er en mann som har omtrent det jeg trenger.

Ja, de er fulle. De er så fulle at politiet trengs. Dermed blir ikke full en dekkende beskrivelse. Det finnes jo mange ord for å beskrive skikkelig fulle folk, men i politiloggen har de standardisert på et ord: krakilsk. Dette ordet er definert i bokmålsordboka på følgende måte:

trettekjær, kranglevoren “han blir så k- i fylla”

Ergo: man trenger kanskje ikke være full for å være krakilsk, men det er absolutt lettere å bli det etter noen karsk for mange. Det understrekes jo også med eksempelet i bokmålsordboka.

Selv synes jeg det er et glimrende ord. Det ligger godt på tunga, og det beskriver på en ganske god måte hvordan en person er. I tillegg er det såppass sært at de fleste vil stusse litt når de hører det, selv om de nok absolutt vil skjønne hva du snakker om.

For å avslutte tenkte jeg å ta noen eksempler fra politiloggen hvor krakilsk brukes:

03.31: En «krakilsk» dame (34) er lagt i jern av vaktene ved et utested i sentrum. Hun skal ha slått etter vaktene. Saken vurderes anmeldt.

- Mannen var litt småkrakilsk. Han gikk ikke til angrep på politiet, men måtte legges i jern, sier Hjulstad.

Mannen betegnes av politiet som krakilsk, og det er tilkalt lege for å avgjøre om 25-åringen skal plasseres i arresten eller få annen passende oppfølging.

Den krakilske mannen sjenerte de andre gjestene, og fortsatte å bråke på utsiden av lokalet etter utkastelsen.

- Hun var krakilsk og ruset, sier Fredriksen.

- Mannen var krakilsk inne på plassen og ble tatt med til arresten, opplyser operasjonsleder Morten Stene

22.12: Krakilsk trøndermann terroriserer folk i Munkegata. Det meldes om at han har knust en rute, og blør fra pannen.

12.59: En krakilsk kunde går løs på betjeningen og andre kunder i en matvarebutikk på Lademoen.

- 20-åringen beskrives som krakilsk, han skal ha slått i alle retninger, sier operasjonsleder Todal.

23.03 Krakilsk mann på 43 år blir lagt i jern av vekterne på et hotell i Dronningens gate. Mannen tilbringer natten i fyllearresten.

21.11 Politiet får melding om slåssing i Olav Tryggvasons gate. En krakilsk mann på 35 år blir pågrepet.

Mannen er såpass krakilsk at han bringes til arresten der han får førstehjelp.

02.44: En vakt på et utested på TMV-kaia må legge en krakilsk, kvinnelig gjest i bakken, og ber om bistand.

05.48: En patrulje ber om øyeblikkelig bistand etter at en krakilsk person har sparket en tjenestemann i hodet ved et hotell i sentrum.

Noen av frontfigurene for denne aksjonen stillte opp i RedaksjonEN på NRK på onsdag. Blant “skeptikerene” var Ingunn Røiseland, som argumenterte (på en håpløs måte) mot vaksinen. Det NRK desverre ikke gjorde var å konfrontere henne med et avisinnlegg hun skrev i Telemarksavisa for noen uker siden (du finner det på http://i34.tinypic.com/2m6lncw.jpg).

Her er det ikke bare maning til forsiktighet, det er faktisk hele konspirasjons-nioa-pakka samla i ett. Hør bare her:

Vi vet at CIA har utviklet en RFID-chip som kan implanteres under huden, eller en nanochip som kan distribueres gjennom, ja – vaksiner. I tillegg til å inneholde et GPS-system som gjør at myndighetene alltid vil vite hvor du er, inneholder også en slik chip muligheten for tankemanipulasjon.

Finn en feil. Finn ti. Slutt å le, og se for deg at det finnes folk som faktisk går rundt å tror på dette SPRØYTET! Jeg kan ikke skjønne annet enn at dama må være sprøere enn et knekkebrød og mindre teknisk bevandret enn en steinaldermann. Hun har, så vidt jeg kan skjønne, økonomiske motiv som visse andre.

Og hvis det faktisk er noen der ute som TROR en slik chip finnes skal du få en rekke argumenter fra meg (jeg kan faktisk et og annet om GPS).

1. En GPS-mottaker (jeg regner med at det er det hun mener) er kun en mottaker. Den kan ikke rapportere til noen hvor den befinner seg, med mindre den også har en radio eller andre former for kommunikasjon. Man kan ikke sende data tilbake til GPS-satelittene.
2. En GPS-mottaker er på INGEN måte liten nok til å få plass i en imaginær nanochip som kan injiseres sammen med en vaksine.
3. Alle som eier en telefon med GPS vet at den sluker batteri. Det sier seg selv at man dermed må ha en strømkilde i denne famøse nanochippen.
4. GPS-mpttakere fungerer ikke innendørs. Vi mennesker er mye innendørs. Ergo er det ikke så jævli effektivt å overvåke oss med GPS (om nå vi ser bort fra punkt 1-3).
5. Med en gang du begynner å blande inn CIA og NWO taper du diskusjonen.

Sånn, der fikk jeg det ut. Jeg klarer ikke å fatte at folk kan tro på dette. Helt utrolig… Men så er jo folk religiøse også…

For å avslutte siterer jeg Martin Ystenes:

Hvordan er det mulig for potensielt oppegående mennesker å tro på slikt sprøyt?

(ps: jeg tror svaret er lett: De er slett ikke oppegående!)