Debatten går på om norske forlag eier bokhandlene, og dermed ikke ønsker eBøker. Fair enough, jeg er nok enig der. Men det er ikke det jeg reagerer på. Det er en bisetning jeg reagerer på, som både små og store forlag er enige i, nemlig at bokhandlene er viktige, at de vil bestå.

Hvorfor? Fordi de driver boksalget, med kunnskapsrike medarbeidere, utvalg og anbefalinger. Jaha. Jeg vet ikke hvilke bokhandler de snakker om, men for meg er intrykket av norske bokhandler dette:

• En stor vegg med “bestselgere”. Her finner du krim i hardcover til ublu priser
• En sor vegg med pocket, her finner du de samme krimbøkene i pocketutgave til rundt 100-lappen
• En liten hylle med “litteratur”. Her finner du Hamsun og noen obskure diktsamlinger
• En stor hylle med diverse kaffebord-bøker. Her finner du diverse illustrerte “oppslagsverk”, “guide til hagen” etc.
• En stor avdeling med rekvisita. Her finner du penner, skriveblokker, Moleskine-notatbøker, brettspill, kontorutstyr etc etc etc
• En hylle med DVDer
• Og som en bonus finner du noen steder en hylle med engelske bøker, litt historiebøker og annen litteratur. Men da er vi på de store bokhandlene

Så, utvalget er dårlig, prisene matcher ikke nett. Men hva med de som jobber der da? Har de peiling? Anekdoter er ikke bevis, men jeg har et par historier:

Jeg var i en bokhandel i Oslo, og var på jakt etter en bok av Arthur C. Clarke. Jeg ble praia opp av ei ivrig ung dame som lurte på om jeg “så etter noe spesielt”. Jeg svarte at jeg var på jakt etter noe Science Fiction. Hu ble stående å tenke, før hu til slutt sa: “da må du nok bort til fantsay-hylla.” Hva fant jeg der? Twilight-bøkene, eragon og et eksemplar av Ringenes Herre. Det ble ikke noen kjøp.

På Norli i Trondheim var jeg innom og spurte etter en bok ved navn “Bad Sience” (jeg huska ikke navnet på forfatteren, men visste hva den handla om, og tittelen). Dama, ei typisk bokhandlerdame litt oppe i årene satt seg ned ved maskina si og søkte, og søkte, og søkte. Og sa til slutt: den tror jeg ikke vi har. Jeg fant den på nett etter 30 sekunder når jeg kom hjem.

Så, hvordan kan bokhendlene være noe som kan bestå? Med et utvalg på linje med Rema 1000 sitt matutvalg, priser på linje med ferjene på vestlandet og ansatte med kunnskapsnivå på linje med en gjennomsnittlig support-telefon?

Nei, gi meg heller nettsteder som Librarything og nettbokhandler som Capris (ja, eid av Cappelen, I know) og Amazon. Bokhandelen går mot samme skjebne som platebutikken, døden. Med mindre de oppstår som de papirbutikkene de egentlig er…

Det er altså et ord som brukes i et uttrykk. Et uttrykk som i deg selv ikke er mye brukt. Det artige er jo at det andre ordet i uttrykket brukes mye. Hører du noen si “fjas” stusser du nok ikke noe særlig. Hører du noen si “tant og fjas” stusser du nok litt, men hører du noen snakke om “tant” stopper du nok opp. Men, det må jo være et ord, i og med at det brukes i uttrykket. Dermed vier jeg dagens “dagens ord” til nettopp tant. Rent instinktivt vil nok de fleste forbinde det med fjas, og dermed tillegge det samme betydning.

Ifølge den alltid trofaste Bokmålsordboka, kan tant ha to betydninger:

1. fantasi, oppspinn
2. foreld: noe verdiløst

tilfelle 2 er det som menes i uttrykket “tant og fjas”, mens tilfelle 1 brukes i det for meg noe ukjente uttrykket “tøv og tant”.

Ut over disse to uttrykkene kommer jeg ikke på noen gode bruksområder for ordet, det må i så fall være noe i retning av:

“Nå snakker de tant”

Som jo unektelig virker som litt gammelmodig

Ellers kan jeg jo bemerke at ordet har opphav i det latinske “tantum”, så for språknerder det er faktisk et fremmedord vi burde ta inn i varmen igjen! Utfordringen er bare å bruke det uten å gi assosiasjoner til kamferdrops og svisker.

Du ønsker kanskje ikke å vise frem noe slik som dette til turvenner? Du skulle heller ønske du kunne lagt inn ruta di over “indrefileten” av norske data? Nemlig kartverkets kart? Du har sikkert fått med deg at disse er tilgjengelige for gratis bruk for privatpersoner?

Du har kanskje til og med kommet så langt at du har fått satt opp OpenLayers med kartverkets WMS på din hjemmeside?

Men der stopper du kanskje? Du skjønner ikke helt hvordan du skal få lagt GPX fila di over kartet? Eller du får kanskje lasta den inn, men den havner helt riv, ruskende, galt avsted? Eller kanskje ser hele Norge helt på trynet ut? Frykt ikke, siden kongeriket Norge har fått meg utdanna som IKT-Geomatiker tenkte jeg jeg skulle prøve å hjelpe deg.

Jeg vet folk lurer på dette. Jeg så tidligere en tweet fra Martin Bekkelund om temaet, og når har også søkefraser som “turkart egne gpx-filer” begynnt å dukke opp i søkeloggene her på bloggen. Derfor tenkte jeg å yte en innsats.

Så, hva tenkte jeg å gå gjennom? Først av alt en liten intro til å sette opp OpenLayers med Kartverkets WMS i Openlayers. Så tenkte jeg å gå gjennom hvordan man får inn GPX-data i OpenLayers, før jeg forklarer magien bak transformasjoner og dermed får alt til å passe sammen.

Kartoppsett

Først må du ha opp et kart, det gjøres ved å gjøre ca følgende:

1. Lag en HTML-side med en div med høyde og bredde 100%. Gi denne diven en id

<html>
<head>
<title>Kart</title>

</body>
</html>


2. Så må du legge inn OpenLayers js-biblioteket. Det greieste er å hente den fra serveren deres direkte.
Dette gjør du ved å legge til en <script>-tag i headeren:

<!-- last inn OpenLayers js -->
<script src="http://openlayers.org/api/OpenLayers.js"></script>


3. Så må vi skrive litt JavaScript selv. Vi ønsker å ha en metode som startes når siden listes, og vi velger å legge all javascript-koden direkte inn i en script-blokk i headeren: Da får vi følgende skjelett:

<html>
<head>
<title>Kart</title>

</body>
</html>


4. Da er grunnlaget lagt, vi har importert OpenLayers-biblioteket, og vi har en (foreløpig) tom init-funksjon. Da gjenstår det å lage et Map-objekt, et layer objekt og legge til litt kontroller.

Gjør vi dette blir js-blokka vår seende slik ut (med beskrivende kommentarer):


<script type="text/javascript">
//selve kartet
var map;

</script>


5. Har du kommet så langt skal du nå ha ett Norgeskart du kan zoome og panorere rundt i, slik som dette.

GPX-innlasting

Godt å vel det, men jeg ser jo fortsatt ikke noe track? Nei, det skal vi ta nå.

Første skritt er å lokalisere en .gpx-fil (min ser slik ut) og ligger i samme mappe som kartet mitt på webserveren.

En ting kan vi like godt notere oss først som sist: GPX filer er i et koordinatsystem kjent som WGS 84 Lat/Lon, mens kartet vårt er i WGS84 UTM Sone 33N. Derfor må vi transformere, men det kommer vi til. Først skal vi få lasta inn GPX-fila i JS-koden.

1. Innlasting. OpenLayers har støtte for GPX-formatet og støtte for å laste filer. I tilegg må vi ha et vector-layer å legge tracket vårt i.

Ved å legge inn dette får vi noe slikt som:

//denne kalles hvis/når noe går galt ved lesing av fila
function loadFailure(request) {
alert("Kunne ikke lese GPX-fila...");
}


Vi ser vi har gjort endel nye ting:

• Vi har definert et format og en featureLayer
• Vi kjører et kall til OpenLayers.loadURL
• Vi legger til et layer til til kartet
• Vi har en funksjon loadSuccess som laster GPX-fila over i et feature-array

Men vi kommer forsatt ikke så veldig langt.

Neste, logiske skritt, ville være å legge til featurene i featureLayeret og zoome inn på disse. Dvs å legge til litt i loadSuccess:

function loadSuccess(request) {
//les responsen her som GPX
var features = format.read(request.responseText);
//vi får da en samling features, legg disse til vector-layeret
featureLayer.addFeatures(features);
//zoom kartet, denne gangen til område de lastede featurene dekker
map.zoomToExtent(featureLayer.getDataExtent());

}


Men dette vil ikke fungere, det ser vi her. Problemet er, som nevnt før, at vi har to forskjellige koordinatsystem. Hadde kartet vært i WGS84 Lon/Lat hadde det fungert (men det vil vi ikke, da ser ikke kartet bra ut), hadde GPX-fila vært i WGS84 UTM Sone 33N ville det fungert (men det er aldri GPX-filer).

Dermed må vi transformere. Her kommer OpenLayers til kort, men den kan støtte seg på Proj4js. Du må laste ned kildekoden, og legge “lib/proj4js-compressed.js” et sted der javascriptet ditt når den, samt inkludere den på samme måte som med OpenLayers.js. Hvis du legger den i samme mappe legger du til:

<script src="proj4js-compressed.js"></script>

i headeren.

I tillegg må du definere for Proj4Js hvilke parametere som gjelder for WGS84 UTM Sone 33N, da den ikke kjenner det. Dette gjør du ved å legge inn følgende i begynnelsen av JavaScriptet:

//Proj4js definisjon for WGS84 UTM Sone 33N
Proj4js.defs["EPSG:32633"] = "+proj=utm +zone=33 +ellps=WGS84 +datum=WGS84 +units=m +no_defs";

(Denne definisjonen finner du under “Proj4js” på http://spatialreference.org/ref/epsg/32633/.)

Da er vi nesten i mål, nå gjenstår bare selve transformasjonen. Det vi må gjøre i loadSuccess er å loope gjennom alle featurene og transformere geometriene fra WGS84 LatLon (som har kode EPSG:4326) til WGS84 UTM Sone 33N (som har kode EPSG:32633). Dette gjør vi med transform-metoden til geometri-objektet, og funskjonen vår blir slik:


function loadSuccess(request) {
//les responsen her som GPX
var features = format.read(request.responseText);

//vi får da en samling features, legg disse til vector-layeret
featureLayer.addFeatures(features);
//zoom kartet, denne gangen til område de lastede featurene dekker
map.zoomToExtent(featureLayer.getDataExtent());
}


Nå ser vi et spor slynge seg oppover Skogshorn, men det er litt blasst. Vi må endre hvordan det tegnes!

Flikking og pussing

Vi har nå ting på plass, men det ser kanskje litt sært ut? Vi kan mens vi er i gang fikse litt på utseendet på lina vår, via et StyleMap på vektor-layeret. Dette gjør vi ganske enkelt slik (og tegner linja med 2px grønn strek):


//angi styling av features
var styleMap = new OpenLayers.StyleMap(OpenLayers.Util.applyDefaults({
strokeColor: "green",
strokeWidth: 2},
OpenLayers.Feature.Vector.style["default"]));

//sett opp featurelayeren som en vector-layer
featureLayer = new OpenLayers.Layer.Vector("GPX", {styleMap: styleMap});

Og får dette. (For mer om styling, se OpenLayers.Feature.Vector).

Eller kanskje du foretrekker å bruke N50-kartet som bakgrunn, og la brukeren få velge? Mulighetene er mange!

Konklusjon

Dette var bare en quick-and-dirty gjennomgang av prinsippene, koden fungerer greit til enkel bruk, men den kan lett kombineres med opplastingsrutiner for å laste opp GPX-filer via f.eks. php, eller du kan utvide ting til å bruke en romlig database for å lagre GPS-tracket? Muligehtene er mange.

Og, skulle du oppdage feil eller mangler, eller har spørsmål er det bare å si fra!

Dermed har jeg måttet gjøre en liten innsats for å få tak i skikkelig øl her i byen, da hverken Bunnpris eller Rema 1000 ser ut til å føre særlig mer enn Dahls, Tuborg og Ringnes (pføy!). Så da tenkte jeg at jeg skulle dele med mine faste lesere her på bloggen hvilke butikker i Trondheim som fører AASS-øl. Ikke noen komplett litste, så kjenner du til flere er det bare å si fra.

• ICA Maxi Moholt (kart): nesten fullsortiment, på kjøl
• Kiwi Moholt (kart): Ihvertfall pils og fatøl, på kjøl
• ICA Supermarked Nardo (kart): Ihvertfall pils og fatøl, ikke på kjøl
• Ultra Solsiden (nå Meny) (kart): Ultra hadde stort utvalg i kald AASS før, jeg vet ikke hva som har skjedd etter at Meny tok over

Det var faktisk lista jeg hadde, så om noen ønsker å utvide min horisont, så si fra i kommentarfeltet!

Say no more

Android-telefonene baserer seg jo på Android-operativsystemet fra Google, så at Google Maps er forhåndsinstallert er ikke noe sjokk. Dog finnes det et vell av andre kartapplikasjoner og lignende. Tenkte jeg her skulle liste de jeg har testet, og håper såklart at mine lesere supplerer meg med egne forslag.

• Compass: Et enkelt kompass, som viser deg hvor nord er, med forskjellige interfacer. Støtter også lagring av posisjon fra GPSen.
• GPS Status: Gir deg status på GPSen, dvs hvor mange satelitter du har kontakt med og slikt. Greit for å få en oversikt.
• gvSIG Mini Maps: Android-versjonen av desktop GISet gvSIG. Rimelig avansert, med bla.a. støtte for å legge inn egne WMSer (men jeg har ikke funnet ut hvordan man kan legge inn projeksjon)
• MapDroyd: Kartklient som støtter offline kart. Last ned ferdige eller legg inn egne tiles. Ikke testet denne så mye egentlig, men greit å vite at det finnes noe som fungerer uten nett.
• MyTracks: Fra Google, lar deg lagre GPS tracks som GPX-filer.
• RMaps: kartkleint med _mange_ forskjellige kart å velge på: Google, Yahoo, Microsoft, Openstreetmap, Cloudmade, Ordonance Survey og Kartverkets åpne kart(!). Støtter også lagring av GPS-tracks.
• SportyPal: treningsapp, som lar deg recorde GPS-spor, men statistikk og kart mens du beveger deg. Automatisk opplasting til nettside for mer statistikk.

Og det finnes sikkert flere, så tips meg gjerne. Det var for en stund siden snakk om en app fra Kartverket, men jeg misternker at den er for Android 2.0 og over, ikke 1.6 som jeg har..

Lovendring – forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har tillatelse i Norge

Kjære kunde

Det vil fra den 1. juni 2010, ikke være mulig å benytte betalingskort utstedt i Norge (Bankkort/Ungdomskort) til kjøp av pengespill i utlandet.

Årsaken til forbudet er at Stortinget den 4. desember 2008, vedtok lov om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen. Formålet med forskriften er å sikre et regulert og kontrollert tilbud av pengespill gjennom å begrense tilgangen til pengespill som ikke har norsk tillatelse.

Forbudet gjelder både spill på internett og fysisk bruk av kortet til spill i betalingsterminal i utlandet. Hvis du har spørsmål om eventuelle alternative betalingsmåter for pengespill i utlandet, må du ta kontakt med det aktuelle brukersted.

Hvis du ønsker å delta i pengespill i utlandet (f. eks. besøke et kasino) vil du enten måtte ha med deg kontanter eller ha et bankkort som er utstedt utenfor Norge.

Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, vil ikke bli påvirket av forbudet.

Link til forskriften finner du her.

Vennlig hilsen
Skandiabanken

Paypal anyone?

Skal vi ikke med en gang sperre for betalingsterminaler i Red Light DIstrict også da? Eller betalingsterminaler på steder som selger sprit sterkere enn 80%? Eller hva med kinaputter i Sverige? *facepalm*

De begynnte så et løp for å få meg til å teste et Aftenposten-abonement. Jeg var en vanskelig kunde, argumenterte med at:

1. Jeg finner det jeg trenger på nett. Dette ble kontret med at “det er bare en brøkdel av det som står i papiravisa som finnes på nett.
2. Jeg har ikke tid til å lese avisa om morgenen. Dette ble kontret med “se dette som en gylden mulighet til å få en rutine på frokostspising”.
3. Det blir så mye papiravfall. Dette ble kontret med “hvis du tar dette tilbudet, som gjelder torsdag-søndag, blir det ikke mye”.

Gode argumenter de aller fleste, selv om jeg er skeptisk til nr. 1. Åkke som, de hadde jobbet i 10 minutter med å overtale meg, var hyggelige og flinke. Prisen var også lave 150 kr for torsdag til søndag i en måned. Så jeg tenkte: “hvorfor ikke?”.

Jeg vokste opp i et hjem hvor Aftenposten (sammen med Drammens Tidende) kom på døra hver morgen, og tar meg ofte i å lese i den (Aftenposten, Drammens Tidende leser jeg mest som en kuriositet) når jeg er hjemme. Jeg leser også Aftenposten på nett, og liker den godt. Derfor tenkte jeg at det sikkert kan være fornutfig å teste dette.

Nå har en måned gått, og jeg har valgt å ikke fortsette abonementet. Hvorfor det? Av følgende grunner:

1. Avisbudet. Han har unnlatt å levere meg avisa flere ganger, og da spesielt i helgene når jeg faktisk har hatt tid til å lese den.
2. Mengden papir. Face it. Papiraviser er mye reklame, mye sport (som jeg gir katta i), mye boligannonser fra Osloområdet (som ikke interesserer meg), og mange nyheter jeg ikke bryr meg om.
3. Meg selv. Jeg har ikke tid/tar meg ikke tid om morgenen til å lese avisa. Da blir det unødvendig med ei svær lefse liggende.
4. Papirmengden. Jeg avskyr papiravfall, og selv om det ikke alltid er jeg som hiver det synes jeg det blir unødvendig mye med en papiravis.
5. Jeg kan ikke se at jeg har blitt så mye mer nyhetsorientert etter å ha fått tilgang på papiravisa. Det jeg leser på ap.no, db.no og ikke minst via alle interessante lenker jeg får via twitter (som, i og med at jeg følger personer med mer eller mindre sammenfallende interesser som meg, gjør at jeg leser mye sært, men fra mitt ståsted, relevant, informasjon). Dette kan ikke sies om Aftenposten. Greit nok, det er en avis som ligger nærmere mitt syn på verden enn VG, men den er fortsatt ikke rettet mot meg.
6. Den totale manglen på lenker, kommentarfelt og interaktivitet.

Men, har det vært noe bra da? Jepp, det har det:
1. A-magasinet har imponert meg. Spennende blad/magasin, med gode reportasjer. Men, dette er noe man kan lese i helga, ikke for å starte dagen med.
2. Kultur-delen, og da spesielt kronikker og meninger. Jeg synes Aftenposten er gode her, med mange gode innlegg, selv om jeg selv vet av erfaring at “vanlige folk” skjelden slipper til.
3. Det kan være befriende å slippe ut fra sin egen “redigerte nyhetsboble” av og til. Ref de filtrerte Twitter-linkene jeg nevnte over, samt det faktum at man slipper å aktivt klikke seg inn på en sak, man kan bare la blikket vandre, lese litt for å finne ut om det er interessant, for så å gå vidre om det ikke fenger.

Så, hva sitter jeg igjen med: En følelse av at hverken papiravisa eller nettutgaven av en avis er det helt store. Imidlertid ser jeg ikke noen grunn til å bruke penger og arbeid (i form av avfallshåndtering) på et produkt jeg ikke er 100% fornøyd med, når jeg kan få et annet produkt (som jeg heller ikke er 100% fornøyd med) til prisen av ingenting.

Hva mener jeg så avisene burde gjøre?
1. Gi meg en betalingsløsnig. Stripp den for reklame (jeg betaler gjerne!)
2. Gjør den digital, det gjør ting enklere.
3. La meg lese den både på pcen min og på telefonen min, da kan jeg lese når jeg har tid (i sofaen, på bussen, på dass..)
4. La meg skreddersy den (f.ex. filtrere ut alle fotballsaker, samt sære nyheter fra indre Oslo).
5. Bygg ut kronikk/debatt-siden. Prøv å tappe inn på menigmanns stemme, finn ut hva som rører seg i blogg-verdenen.
6. Ikke vær redd for konkurrentene. Har en amerikansk nettavis en god sak så tips meg om den, jeg leser den uansett via andre kilder om jeg finner den, det går ikke nødvendigvis på bekostning av dere.
7. Punkt 6 gjelder også blogger. Link til kvalitesblogginnlegg, disse finnes det mange av.
8. Funger mer som en sentral for nyheter, både egne og andre sine.
9. På kort sikt hadde det jo vært en ide å følge opp buden sine (og evt abonementer) på om papirblekka faktisk leveres riktig.
10. Og ja, ikke fokuser på iPad som den eneste redningen. Det skjer ikke. Folk er forskjellige, og ikke alle kommer til å kjøpe en. Web er et godt medium på mange måter, bruk det!

Derfor synes jeg det var hyggelig å høre at jeg (som en av to) skulle på GoOpen for Geomatikk IKT. Trass i askeskyer og flytrøbbel kom jeg meg på plass på Latter i Oslo fra 19. til 20. og fikk med meg to dager med foredrag, mingling og sosiale saker.

Som de fleste sikkert har fått med seg brukte jeg Twitter ivrig under konferansen, for det meste fra min nydelige HTC Hero (noe denne posten ikke skal handle om). Det jeg tenkte her var å presentere mitt litt mer samlede inntrykk av konferansen, med hovedvekt på det jeg vil hevde er det viktigste: foredragene. Dog kan min tweet tirsdag ettermiddag kanskje være en oppsummering:

Da starter snart avslutninga av #goopen, all heder til @friprog og andre for en god, lærerik og spennende konferanse!

Men, for å komme tilbake til foredragene. Med unntak av noen fellesforedrag var det tre spor: Næringsliv, Offentlig og Digitalt Innhold/FoU. Jeg shoppet ganske mye rundt, men næringsliv og digitalt innhold var kanskje de jeg ble sett mest på.

Mandagen startet med IKT-minister Rigmor Aasrud, som snakket om, tja, fri programvare. Jeg synes det ble mye snakk om visjoner, og altinn. Idet jeg begynnte å savne altut ble data.norge.no nevnt, og den ble nevnt flere ganger. I det store og det hele et greit foredrag fra en politiker, uten de helt store lovnadene eller konkrete planene, men ei heller helt uforståelig.

Så gikk stafettpinnen over til Stefan Engseth, en karismatisk svenske som visstnok er litt av en guru og kjent foredragsholder. Mannen var ukjent for meg, og han hadde en rimelig bred definisjon på “open source”. Dog hadde han følgende gullkorn: “Alle synes Apple er så jævli bra, selv om de i realiteten bruker 20 minutter på 100-meteren” (fritt etter hukommelsen). Engseth sørget også for å få delt ut en kopi av boka si “The falll of PR & the rise of advertising”. Jeg har lest ca halvparten av den, og kjenner igjen (litt for mye av) foredraget hans der.

Siste fellesforedrag var ved Sindre Beyer, som snakket om Politikk og sosiale medier. MYE tid ble brukt på Stoltenbergs Twitter/Facebook-tur med iPad gjennom et askelammet Europa. Et er et paradoks: jeg bruker “sosiale medier” i stort omfang, men jeg er ikke så begeistret for å høre om det. Ei heller synes jeg det var så veldig relevant for GoOpen. Derfor fulgte jeg ikke meget godt med her, selv om mannen sikkert sa noe fornuftig.

Med dette var fellessesjonen over, og jeg snek meg over på klubbscenen for Håkon Wium Lies foredrag “Er offentlig informasjon offentlig?”. Wium Lie er en god foredragsholder, han tok opp data.norge.no, hedret for initaitivet, men savnet dataene. Ellers ble eksempler som lovdata, ibsen og kartdata brukt som eksempler på data som ikke nødvendigvis er (eller var frie). Nettopp kartdata ble det endel debatt om, da også kartverkssjefen satt i salen. Ellers god observasjon at offentlig kan bety både data som er tilgjengelige for alle, og det som har med det offentlige å gjøre. Grunnet en avlysning fikk Wium Lie også holde på litt over tiden, noe jeg synes var bra. 20 minutter blir for lite for gode foredragsholdere med mye på hjertet.

Etter dette kom Olav Torvund, Professor ved Senter for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo på scenen. Han hadde en god gjennomgang av rettslige aspekter ved digitalt innhold. En flik fyr, som relaterte seg til Wium Lies foredrag på mange punkter. Hovedbudskapet var at alle opphavsrettslige vilkår bunner i opphavsretten en skaper av et verk har.

Mye av tiden ble brukt til å diskutere hva som omfattes av denne, og hvilke rettigheter den gir. I tillegg ble en konstruksjon ved navn databaseparagrafen nevnt, noe som førte til endel debatt grunnet dens noe ulne bokstav. Et annet poeng var at kart er opphavsrettbeskyttet, men paragrafens motiv var at kart før var papirkart, altså noe fysisk skapt. Spørsmålet er om dette egentlig holder for digitale kartdata. Igjen ble altså kart og kartdata nevnt, og fremstår som informasjon mange vil ha frigitt.

Dermed var det vel ikke så rart at neste foredragsholder var Kartverkssjefen, Anne Cathrine Frøstrup. Hun hadde mye å si, mange interessenter i salen og litt lite tid. Dermed ble det et springende foredrag, som mange mente var i overkant en forsvarstale. Hovedbudskapet var kvalitet, arbeidet som er gjort med åpne WMSer og Norge Digitalt og INSPIRE. Jeg synes det var fint at Norge Digitalt og kommunenes rolle når det gjelder eierskap til dataene ble nevnt. Dette tror jeg er et aspekt mange ikke har fått med seg. Se opp for en ny post om dette. For de som hadde håpet på frigiving av grunnlagsdata eller åpning for kommersiell bruk ble det nok en skuffelse, all den tid dette ble avfeid. Dog ble det nevnt at kontrakten til Norsk Eiendomsinformasjon for salg av kartdata snart utløper, og man vil gå fra en markedsstyrt til en politisk bestemt pris på kartdata. Jeg kan ikke forstå annet enn prisreduksjon?

Digtalt innhold-sporet gikk fra dette over til digitale læremidler og denslags, og jeg skygget banen til fordel for det offentlige sporet. Her snakket Henrik Nore og Christian Bull fra kommunal- og regionaldepartementet (KRD) om eValg. Et tema jeg ikke kjenner mye til, men de hadde endel gode poenger. Det viktigste synes jeg var det at eValg inkluderer mye avansert teknologi (typisk kryptografi). Dermed er man avhengige av de beste leverandørene. Problemet er at disse leverandørene ikke nødvendigvis ønsker å levere fri programvare, og dermed må man velge fra nest øverste hylle hvis man skal ha noen til å utvikle programvare som skal bli fri for en. Dermed havnet eValg på en avart av fri programvare, såkalt åpen programvare. Det betyr at alle har innsyn, men den kan ikke brukes til å avholde valg i andre land enn Norge. Pragmatikken seiret, det er norske brukere/velgere KRD skal bruke penger på! I det store og det hele et meget godt foredrag om et emne som kan bli viktig i fremtiden, og som det ble sagt: “Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være en forretningshemmelighet hvordan man teller!”.

i e-trenden var neste taler Tor Alvik fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som snakket om eID. Kanskje var det sent på dagen, kanskje var det for mye bokser og piler og faguttrykk. Jeg klarte ikke helt å konsenterere meg, og fikk ikke med meg så mye. Jeg fikk dog med meg at BankID ikke hadde gode nok løsninger på alle problemer, og derfor ikke ble med vidre i anbudsrunden.

Etter dette tenkte jeg å friste lykken på næringslivssporet. Her skulle Håvard Haug Hanssen fra Norwegian fortelle oss hvorfor de er best på nett. Jeg ble ikke helt frelst. Bruken av fri programvare er begrenset til Java-rammeverk, og ellers går det mye i prøving, feiling og google. Ikke noe sjokk for en som sitter sammen med 10-15 utviklere daglig. Den mest spennende informasjonsbiten var kanskje at Norwegian har et åpent API, slik at man (i teorien) kan lage sin egen lavpriskalender og bilettbestilling. Skal se om jeg får spadd opp en link her!

Etter dette var det annonsert debatt på Digtalt Innhold-sporet, og jeg levde i den vilfarelsen at kartdata skulle bli hovedtema. Selv om kartverkssjefen fikk og besvarte noen spørsmål som ikke var mer oppsiktsvekkende enn at jeg har glemt dem, hadde tydligvis forlagsbransjen kuppa scenen, og debatten gikk høyt om Wikipedia, Store Norske Leksikon (SNL), Spotify og Wimp, kjøp vs. leie etc. Noe av dette skyldes kanskje at Aspiro Music hadde snakket om WIMP like før. Litt skuffet forlot jeg debatten, og kom så på spørsmålet jeg burde stillt kartverkssjefen: “Selv om forlagene tydligivis ikke ønsker SNL-data inn i Wikipedia, hvordan stiller kartverket seg til ønskene om å få kartverkets data inn i OpenStreetMap?” Dette hadde jo uansett vært et hypotetisk spørsmål, all den tid noen frigivelse av disse dataene ikke ser ut til å skje med det første. På tampen fikk jeg slått av en prat med Pål Kristensen fra Kartverket, som om mulig gav meg enda mer lyst til å få med meg FOSS4G. Jeg vil si at vi hadde en mer nyansert samtale om kartdata enn det som foregikk i plenum.

Med det var det faglige programmet for dag 1 over, og jeg tok en tur for å sjekke inn på hotellet, for å returnere en time senere for en burger og øl. Et “problem” med Latter som arena var mangelen på sitteplasser, noe som førte til at mange forsvant før stand-up showet i sju-tida. Det var igrunn rimelig artig, med mye askehumor og noe bashing av IT-mennesker, ispedd en dæsj pubertetshumor og Paradise Hotel. Ut over kvelden ble jeg re-supplya med noen bonger og holdt det gående som en av de siste, men fortsatt i seng rundt 24, jeg skulle jo opp dagen etter. Det er symptomatisk med oss nordmenn at vi er så mye mer sosiale etter noen øl, og dermed synes jeg det var verdt en smule redusert form dagen etter å bli igjen en stund.

Dag 2 startet med nok en politiker på en fellessesjon, denne gangen var det Øystein Johannessen fra Kunnskapsdepartementet som snakket om “Teknologiutvikling, innovasjon og deling”. Her var det også mye snakk om sosiale medier, politikere liker visst det? Jeg var i det ironisk hjørnet, og brukte Twitter til å klage på det faktum at sosiale medier ble nevnt så mye. Ellers var det mange visjoner, og jeg stiller spørsmål ved hvor norske lærere (dvs realiteten) ligger i forhold til disse. Det ble nevnt at noen var “underprofesjonerte”, noe jeg mistenker å være politikersk for “elendig”. En rimelig søt youtube-video om en “digital innfødt” ble også vist, den fenget salen (kanskje ikke så rart med så mye nerder på ett sted). Alt i alt satt jeg igjen med å føle “politiker” etter dette foredraget.

Neste post var et trekkplaster, Martin Buhr fra Amazon Web Services. Han skulle snakke om Nettskyen, hva den er og dens muligheter. Buhr var “askefast”, og holdt foredraget via en halvråtten Skype-linje. Det fungerte rimelig godt. Det var også foredraget. Mye spennende tanker, men kanskje litt mye salgsfokus på Amazons tjenester?

Etter dette banet jeg meg mot Næringslivssporet igjen, denne gangen for å høre Rein-Amund Schultz hos NASDAQ OMX (som visstnok er en “småskala” kraftbørs (??)) snakke om deres bruk av Fri Progamvare og SOA. Dette var et ærlig og ganske befriende foredrag, hverken Fri Programvare eller SOA er noen “silver bullet” som løser alle problemer, og problemer hadde man under omleggingen. Hyggelig var det også å høre at ved anskaffelse av fri programvare ble andre aspekter enn kun det funksjonelle vurdert. Dette er ting som antall utviklere, stabilitet, aktivitet etc. Punkter jeg fokuserte mye på i prosjektoppgaven min. Det mest komiske synes jeg var svaret på spørsmålet om “bruker dere alle komponentene i SOA”, hvor svaret var “Vi bruker SOA som det skal brukes”. Jeg lurer fortsatt på hvordan SOA skal brukes, men det er kanskje meg?

Jeg holdt meg i Næringslivssporet, og Næringslivssporet holdt seg i finansverdenen. Oddbjørn Berentsen fra yA Bank og Frode Standal fra Kantega snakket om yA Bank og hvordan Kantega hadde klart å utvikle en internettbank på 4 måneder. Svaret viste seg å være valg av riktig plattform, en lett arkitektur basert på fri programvare, motivasjon (som bla.a. fulgte av bruken av fri programvare) tillit og fokus på kvalitet. Også her ble faktorene jeg tok opp i prosjektoppgaven min nevnt, noe jeg igjen satte pris på. Ellers var ikke bruken av fri programvare spesielt avansert, det var rammeverk og plattform det gikk i.

Neste næringslivstaler var Knut Grimstad fra elektrokjeden Euronics, som snakket om hvordan de etablerte en nettbutikk basert på fri programvare. Jeg ble ikke storveis imponert, men det er jo artig å se hva folk legger i “bruk av fri programvare”.

Jørgen Wahlberg fra r A-Pressen Interaktiv snakket også om mye av det samme, hvordan de bruker fri programvare til endel, og mye av foredraget var en hyllest til Redpill Linpro. Ikke de helt store fri programvare-innsiktene, men de hadde endel gode eksempler på samspillet mellom driftere og utviklere, og hvordan fri programvare-verktøy kan lette dette. Også artig å høre at IRC er i bruk til slik kommunikasjon.

Etter lunsj var det en langreist svenske fra Nokia og Qt som snakket om, ja Qt. Jeg fikk ikke med meg hele foredraget, men synes det ble vel mye stating the obvious. Poenget med en selvforsterkende loop var imidlertid godt: Som jeg oppsummerte det: “Dess større utviklersamfunn dess bedre produkt, som gir flere bidragsytere, fortsett i evig loop.” Synes dog Dual-Licensingen kunne vært utdypet mer.

Etter å ha tilbragt dagen på Næringslivssporet valgte jeg å switche over til det offentlige igjen, da Trondheim kommune skulle snakke om å være en fri kommune. Siden jeg er en innbygger i Trondheim (men neimenn ikke Trønder) synes jeg dette kunne være spennende. Det viste seg at Representanten fra Trondheim ikke kunne komme, men deres samarbeidspartner i Kantega (ved Heikki Henriksen og en annen jeg ikke fikk med meg navnet på) hadde et meget godt foredrag. Bakgrunnen var at Trondheim skulle ha et nytt CMS, Kantega vurderte å frigi sitt. Siden Trondheim ønsket fri programvare så Kantega dette som en muligeht. Ressonementet var at det er konsulent-timer til skreddersøm man tjener på, ikke “grunn-lisensen”. Dermed er det lite økonomisk tap på å frigi dette. Oppsettet med åpent kildekontrollststem og byggesystem ble også presentert, og foredragets beste sitat var kanskje at “det er ikke alltid at det beste er det som koster mest”. Alt i alt synes jeg dette var et meget godt foredrag om fri progamvare fra et næringslivssnspunkt, så hvorfor det befant seg på offentlig-sporet skjønner jeg ikke helt. Uansett: meget bra. Det at Heikki fulgte opp mine spørsmål på twitter i etterkant er også meget bra!

Foredraget fra Tan King Ing fra Malaysia falt ut grunnet tekniske problemer, og dermed gjensto bare en avslutning. Jeg fikk vekslet noen ord med bla.a. Martin Bekkelund fra Friprog før jeg tok turen mot Gardermoen (der flyet var i rute!).

Alt i alt er GoOpen en konferanse jeg er meget fornøyd med, men som det ble sagt avslutningsvis: “Det har blitt mindre kode og mer politikk”. Noen mente det var positivt, jeg er usikker!

Så er det spørsmålet om OSM vs. kartverkets data. Jeg var ivrig inne i en debatt rundt dette ifm nrkbetas lansering av planene rundt ut.no, både på nrkbeta og egen blogg. Et poeng som randt meg i hu nå, som jeg ikke kom på da var følgende: Hvordan ser man for seg at OSM skal håndtere en nesten kontinuerlig oppdatering av data som kommer fra kartverkets (og kommunene, deres underleverandører)? Mye av dataene kartverket sitter på har også OSM i dag, her må det merges og jobbes mye for å få ting på plass. Har ikke noe imot OSM (tvert imot), men etter å ha vært borte i diverse fag som har med kartkonstruksjon (/innsamling av kartdata) å gjøre klarer jeg ikke helt å se hvordan et dugnadsprosjekt som OSM skal klare å konkurrere med profesjonellt insamlede data.

Man kan såklart trekke paraleller til debatten som går om Store Norske Leksikon i dag, satt opp mot Wikipedia. Her foreslår endel å frigi SNL-dataene til Wikipedia, slik at disse kan bygge vidre på dem, noe jeg forsåvidt er for. Spørsmålet er dog om en slik løsning mtp kartverksts data opp mot OSM er like grei. Jeg har mine tvil.